Det kommer til å bli et før og et etter. Alle vil vi huske det øyeblikket da vi fikk vite at regjeringskvartalet i Oslo var bombet. Selv satt jeg på en strandrestaurant i Sør-Spania i det meldingen kom. Mens vi ventet på regningen etter en sen paella-lunch, fikk vi den ufattelige nyheten fra Norge.
Her i Spania har folk levd med både terrortrusler og bomber en årrekke. En nyhet om en terroraksjon på spansk jord ville vært sjokkerende, men ikke overraskende. Å få beskjed om at en bombe bokstavelig talt hadde blåst vekk det norske regjeringskvartalet var uvirkelig. Sjokket ble enda større da vi kort tid etter fikk vite at det var løsnet skudd på Utøya, og etter hvert som omfanget av katastrofene på de to åstedene begynte å avtegne seg.
På kort tid ble Europas fredeligste plett forvandlet til grusomhetenes sentrum. Som spanjoler bosatt i Norge uttrykte det på nyhetssendingene her i Spania lørdag: «Her levde vi fredelig. Inntil i går.»
Ord kan ikke beskrive den tragedien Norge som nasjon og et stort antall familier og enkeltpersoner nå opplever. At over 90 personer mister livet i løpet av en fredags ettermiddag er ikke til å fatte. At en enkelt person ser ut til å ha ansvar for den voldsomme tragedien er like ubegripelig.
32 år gamle Anders Behring Breivik har innrømmet å stå bak massedrapene. Informasjon så langt tyder på at den ubeskrivelige ugjerningen ikke skjedde som resultat av et øyeblikks innskytelse, men var nøye planlagt over lang tid. Materiale som ble publisert på internett rett før angrepene skjedde, og som knyttes til den siktede 32-åringen, gir detaljerte beskrivelser av aksjonen. Gjennom et manifest på hundrevis av sider oppfordrer Breivik til en lang og målbevisst kamp mot marxisme og islamisme.
Hans eget bidrag resulterte i den største og mest omfattende menneskelige tragedien i Norge i nyere tid.
Med over 90 døde og mange sårede og savnede, berøres et stort antall familier, skoler, arbeidsplasser og lokalmiljøer. For mange blir livet aldri mer det samme. Når noe så uvirkelig rammer, går våre tanker først og fremst til alle som på en eller annen måte er rammet.
Dernest kommer alle spørsmålene. Hvorfor? Hvordan kunne noe slikt skje?
Hva får en 32 år gammel mann til å planlegge og å gjennomføre slike grusomme angrep? Hva gjorde at ingen forsto at noe rivende, ruskende galt var i ferd med å utspille seg, før det var så altfor sent?
Breivik har publisert innlegg og meldinger med ekstreme synspunkter på internett. Han har skaffet seg våpen. Og store mengder kunstgjødsel, som mest sannsynlig ikke er brukt i den grønnsaksproduksjonen 32-åringen angivelig skulle gå i gang med på Rena, men til bomben som sprengte regjeringskvartalet i filler. I ettertid er det kommet uttalelser fra flere som sier de har lurt på hva han holdt på med. Burde noen slått alarm? Eller var det Breivik holdt på å planlegge så vilt og utenkelig at det rett og slett ikke var mulig å forestille seg?
Antirasistisk Senter sier de har sett på Breivik som en «særing med klare ideologier». Men han har operert alene og ikke tilhørt noe organisert miljø. Kanskje er det også derfor han ikke ble fanget opp før katastrofen var et faktum.
Å fatte hvordan noen kan trekke sine politiske synspunkter så langt som til å regelrett henrette et stort antall engasjerte ungdommer, det lar seg rett og slett ikke gjøre. Kanskje særlig for oss som kommer fra «fredelige Norge» er det umulig å begripe.
Tragedien i Oslo og på Utøya har for alvor gjort det klart hvor langt enkelte i det høyreekstremistiske miljøet er villig til å gå. Og at enkeltstående «særinger» kan være enda farligere enn organiserte miljøer.
All ekstremisme og terrorisme må bekjempes, uansett hvilken ideologi som er utgangspunktet. Fredagens forferdeligheter har gitt oss en dyrekjøpt påminning om hvor viktig denne kampen er, også i lille Norge. Og som statsministeren så riktig sa det: Vi må ikke la oss bombe til taushet. Mobiliseringen vi nå ser i vårt eget land minner om det vi har sett etter andre terrorangrep, for eksempel her i Spania. Folk vil vise sin avsky og markere at terroren ikke skal få vinne.
Ifølge Anders Behring Breiviks forsvarer skal 32-åringen ha uttalt at hans ugjerninger var «grusomme, men nødvendige.»
Han har rett i at det var grusomt. I alt annet tar han feil.
Mari Velsand er sjefredaktør i Nationen
