I fjor søkte sauebonde Magne Fjeldseth Fylkesmannen i Hedmark om 3,6 millioner kroner til omstilling fra sau til storfe fordi ulver har etablert revir i beiteområdene hans.
Fjeldseth fikk avslag på søknaden, med henvisning til at det i 2010 ikke var penger til omstillingstiltak i rovdyrregioner. Samme år returnerte fylkesmannen 4 millioner ubrukte kroner til Miljøverndepartementet, som i utgangspunktet var øremerket tiltak for å redusere rovdyrskader i fylket.
— Beklager sterkt
Leder i rovviltnemnda i Hedmark, Arnfinn Nergård (Sp), er lite tilfreds med en slik praksis.
— Rovdyrnemnda beklager sterkt det som har skjedd, og forventer å bli grundig orientert av Fylkesmannen om slike ubrukte midler i framtida, sier Nergaard, som også er fylkesordfører i Hedmark.
Les også: Ingen kommentar fra departementet
— Fylkesmannen har fått klar beskjed om at vi ikke aksepterer en slik returpraksis flere ganger, sier Nergård.
Han framholder at overraskelsen var stor i nemnda da de på møtet i vår ble informert av Fylkesmannen om retur av 4 millioner kroner som ikke ble brukt i fylket til forebyggende tiltak mot rovdyr i 2010.
— Burde vært brukt
— Hadde Fylkesmannen orientert oss om situasjonen på et langt tidligere tidspunkt, kunne nemnda gjort nye vedtak om bruk av millionene som var til overs, og som vi sårt trenger til ulike tiltak i et rovdyrfylke som Hedmark, som for eksempel omstilling. De fire millionene burde vært brukt i Hedmark, og ikke returnert til statskassen, sier Nergård.
I år har Hedmark i tillegg fått redusert tiltakspotten med 2 millioner, og har derfor 15 millioner kroner til forebyggende og konfliktdempende tiltak mot rovdyr.
— Behovet for ulike tiltak mot rovdyr er minst like stort som i fjor. Skal potten på 15 millioner kroner også brukes til et par søknader om omstilling, så ryker millionene nokså fort, sier Nergaard.
— Må hjelpe Fjeldseth
Han opplyser at rovviltnemnda i Hedmark derfor krever en egen pott til omstillingsmidler i framtida.
— Omstillingspotten bør være relativ raus og staten må gjerne få lov til å bestyre denne, etter anbefalinger fra rovviltnemndene. Mener myndighetene noe med å redusere konflikter, og at omstilling er et viktig verktøy i det nye rovdyrforliket, så må det også finnes midler til omstilling innen landbruket rovdyrregioner — helst som en egen post på statsbudsjettet, sier Nergård.
Han mener at Magne Fjeldseth bør få midler til omstilling fra sau til storfe så fort som mulig.
— Galventispa fikk vern
— Magne Fjeldseth har hatt mange plager med en rovdyrforvaltning storsamfunnet har påtvunget regionen han bor i. Derfor bør ulike instanser vise romslighet i denne saken, sier Nergård.
Han viser til at ulven flere ganger er tatt ganske svært vare på i soner i Hedmark der det er beitedyra som skal ha fortrinnsrett.
— Skal vi først ri formaliteter her, er det grunn til å minne om at Galventispa i lange perioder har fått operere i områder som er forbeholdt beitedyr. Derfor bør det finnes løsninger for en sauebonde som rammes hardt av ulveangrep i samme region, sier Nergård.
Han peker på store utfordringer og vanskeligheter for beitebrukere i Hedmark.
— Når noen da ønsker å legge om driften fra sau til storfe, slik myndighetene har stimulert til, så tror jeg vi skal være forsiktig å stå hardt på formaliteter omkring datoer, sier Nergård.
