Miljøvernminister Erik Solheims utspill om rovdyrsamarbeid med Sverige, skaper både undring og uro i rovdyrland.
— Solheims påstander om at mer svensk ulv i Norge kan føre til mindre skader på norsk bufe, henger ikke på greip, sier sauebonde Sigurd Krekke i Fåvang.
Nylig hadde Krekke besøk av lederen i Stortingets energi- og miljøkomité, Erling Sande, som like godt ble med sauebøndene på beitetilsyn i Fåvangfjellet. Her har antallet rovdyrdrepte sauer eksplodert de siste årene, særlig grunnet stor økning av ulv og bjørn som vandrer inn fra nettopp Sverige.
— Direkte uenig
— Jeg er direkte uenig i det Solheim sier om at målsettingen skal være flere ulv og mindre konflikt, sier Sande.
Han understreker at alle har mindre konflikt som mål.
— Men å konkludere med at vi ønsker flere ulv må stå for Solheim og SV sin regning, sier Sande.
Senterpartiet er, ifølge Sande, uenig i Solheims planer om å øke antall ulv i Norge av to grunner:
— Den ene er at vi i dag allerede har et betydelig antall ulv, og konflikt som følge av disse ulvene. Det merker vi tydeligst i Østfold og Hedmark, sier han.
Enda flere ulver vil bety konflikter i flere fylker, og selvfølgelig mer i de områdene der det er mest rovdyr fra før, sier Sande.
Han viser videre til at han som komitéleder var med og forhandlet fram rovdyrforliket.
— Mitt klare inntrykk er at det er for tidlig å si noe om stortingsflertallet ønsker flere ulv i Norge. Det må være Solheim og SV sin mening. Vi skal, når den tiden kommer, komme tilbake forvaltning av ulv, slik rovdyrforliket tydelig slår fast, sier Sande.
Han understreker at vedtaket om å se på rovdyrstammene over landgrensene, er noe Sp har kjempet for i mange år.
Stor utålmodighet
— Vi ser på denne målsettingen, som også er med i rovdyrforliket, som et gjennombrudd for vår tenking, og noe vi ikke ønsker ikke å kritisere. Her må vi søke samtaler med de andre nordiske landene, sier Sande.
— Hvilke reaksjoner har du så langt fått fra beitenæringa etter rovdyrforliket?
— Tilbakemeldingene, slik jeg oppfatter dem, er at de fleste ser rovdyrforliket som en utvikling i positiv retning. Det er samtidig stor utålmodighet og forventning om at forliket må iverksettes kjapt, slik at resultatene merkes denne beitesesongen, sier Sande.
Både i Trøndelag og Hedmark erfarer bønder at de nesten umiddelbart etter rovdyrforliket har fått en endret forvaltningspraksis, med kjappe uttak av skadedyr, mens noen mener det samme ikke har skjedd i Oppland.
— Fortjener raske endringer
— Mitt budskap er at det ikke er noen grunn til å vente verken i Oppland eller andre regioner. Rovdyrforliket må implementeres i hele landet allerede denne beitesesongen, sier Sande.
Han viser til at mye går på skjønnsutøvelse, der forvaltningen umiddelbart kan gjøre endringer.
— Samtidig vil det som går på forskrifter og lover kreve en litt lengre prosess. Her må vi politikere må gjøre en jobb med å drive fram de endringene som skal iverksettes, slik at rovdyrforliket raskt kan bli satt ut i livet. Det fortjener beitenæringa og lokalbefolkningen i områder med rovdyr, sier Sande.
— Kan sauebøndene stole på at vedtakene i det nye forliket blir effektuert?
— Vi fra Stortingets side kommer i alle fall til å følge opp slik at det som Stortinget har vedtatt blir fulgt opp. Vi har en klar forventning om at forvaltningen etterkommer det politikerne vedtar, sier Sande.
