Ulver tvang Magne Fjeldseth til å bytte ut sau med kjøttfe. Etter rovdyrforliket føler han seg tvunget til å gi seg som gardbruker.
LES SAKEN OM FJELDSETH HER: Grue-bonde tvunget til å avvikle i ulvesonen
Seksjonssjef Terje Bø i Direktoratet for naturforvaltning (DN) viser i et avslagsbrevet, som Magne Fjeldseth fikk i forrige uke, til at det finnes andre tiltak enn omstilling som kan redusere tap på utmarksbeitene hans i Grue.
— Fylkesmannen viser til at det kan gis tilskudd som blant annet innebærer at sauene kan beite på innmark eller bli flyttet til beiteområder med mindre rovdyr. Dette vil også være innenfor de føringer rovviltnemnda har vedtatt i forvaltningsplanen, skriver Bø.
Han sier at formålet med tilskuddsordningen er å sikre iverksettelse av effektive forebyggende og konfliktdempende tiltak for å begrense rovviltskader på husdyr og tamrein.
— Midlene er ikke tilstrekkelig til å dekke alle innkomne søknader, og det er nødvendig med en streng prioritering når det gjelder hvilke tiltak og hvilke områder som skal gis tilskudd, sier Bø.
Ingen penger til omstilling
Han viser til at rovviltnemnda i Hedmark i både 2009 og 2010 valgte ikke å sette av midler til omstilling. Den samlede tilskuddsrammen for forebyggende og konfliktdempende tiltak i Hedmark var 17 millioner kroner i 2009 og 2010, og er i år på 15 millioner.
— Fylkesmannen behandler søknadene ut fra den rammen som er satt av på de ulike tiltakene og de føringene som er gitt av rovviltnemnda, herunder forvaltningsplanen, skriver Bø, og gjør samtidig oppmerksom på at direktoratet ikke sitter igjen med restmidler av forebyggende og konfliktdempende tiltak av en slik størrelsesorden at omstillingssaker som dette normalt kan dekkes.
Direktoratet viser også til at dyreeier ikke har krav på midler til gjennomføring av forebyggende tiltak, men at tilskudd kan gis i henhold til bestemmelsene i regelverket for tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak og innenfor de føringer som rovviltnemnda gir for tildeling av slike midler.
LES OGSÅ: Småbrukarlaget: — Et alvorlig overgrep
— Direktoratet må også forholde seg til den regionale forvaltningsplanen og de strategier det der er lagt opp til. Vi finner ikke grunnlag for å overprøve fylkesmannens vurderinger, og konstaterer at Fjeldseths søknad om omstilling ikke innvilges. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, sier Bø.
Vil avvikle dyreholdet
Seksjonssjef Harald Øverby ved Mattilsynets distriktskontor for Øst-Hedmark viser til at Fjeldseth i dag har rundt 140 storfe, og at dette er for høyt antall i forhold til tilgjengelige liggeplasser.
— Fjeldseth har per i dag liggeplass til 37 voksne storfe i eksisterende bygninger på gården. Alle kyr/individer skal kunne ligge samtidig og når som helst, skriver Øverby.
Dersom Fjeldseth ikke innen oktober skaffer til veie flere liggeplasser, eller reduserer dyreholdet, vil Mattilsynet avvikle dyreholdet ned til den mengden dyr som har forskriftsmessig akseptabel liggeplass. Det vil, ifølge Mattilsynet, ikke bli gitt oppsettende virkning på vedtaket.
