Nationens EU-barometer, utført av Sentio for juli, viser nok en gang solide nei-tall.
Flertallet har riktignok gått noe ned siden juni, hvor nei-flertallet var på rekordhøye 66,2 prosent på landsbasis. Nå har den dalt ned til 64 prosent.
Der målingen for juni viste magre 15 prosents oppslutning for EU blant folk under 30, viser julimålingen at oppslutningen har økt til 24 prosent.
Det gir grunn til forsiktig optimisme for ja-siden, mener Anne Margrethe Lund, som er leder i Europeisk Ungdom.
— Selv om det ikke er de helt store endringene, er de positive, for i en lang periode har det bare gått nedover, sier Lund. I over ett år har norsk nei-flertall ligget stabilt på over 60 prosent. Hun tror at arbeidet med å løse krisen i eurosonen kan ha nyansert meningene om EU.
— Vi ser at det er politisk vilje til å løse utfordringene de har, og at de klarer det. I tillegg er de i stand til å ta tak i andre ting samtidig. EU stopper ikke opp, selv om krisen er dyp, sier hun.
Landbruk og fiske avgjør
Hun oppfordrer samtidig den norske offentligheten til å involvere seg mer i prosessene innad i unionen.
— EU i gang med å revidere datalagringsdirektivet og tar imot innspill. Men med en gang noe er vedtatt i Norge, slutter interessen. Hadde vi vært mer på banen, hadde vi vært i stand til å påvirke prosessen i mye større grad. For jeg tror vi får se et annerledes DLD.
Lund refererer også til arbeidet med en ny forbruker-politikk innenfor EU og utkastet til en ny fiskeripolitikk, som ble presentert i forrige uke.
— Fiskeriminister Lisbeth Berg Hansen mente at fiskeripolitikken var svært lovende, sett med norske øyne. Om arbeidet med den nye felles landbruksavtalen (CAP-avtalen) ser bra ut for norsk landbruk, kan det endre en del av landskapet. Landbruk og fiskeri har jo vært to av nei-sidens fanesaker, sier Lund.
Skeptisk motstander
Men Marte Gustad Iversen, som er leder i Ungdom mot EU, tror ja-siden skal smøre seg med en stor dose tålmodighet.
— Det har vært nei-flertall i Norge i over seks år nå. Det har vært relativt stabilt lenge, og nei-flertallet i Norge henger først og fremst sammen med ønsket om å ha et levende folkestyre. Det vil ikke forandre seg selv om den nåværende krisen går over, sier hun.
Tror nei-siden står seg
Iversen er heller ikke like positivt innstilt som Lund til håndteringen av krisen innen eurosonen, hvor Italia har tatt over for Hellas som landet alle ser mot mens de biter negler.
— EU bruker den økonomiske krisen til å legitimere mer overnasjonalitet. De bruker den til å få sterkere kontroll over nasjonale budsjetter og de bruker den som et påskudd for privatisering og tvangssalg av offentlig eiendom, sier hun.
Iversen refererer blant annet til budsjettkuttkravene som hefter ved EUs kriselån til Hellas.
— Unionen går mot en sterkere økonomisk integrasjon, og muligens en felles skattepolitikk på sikt. I Norge handler EU-kampen om folkestyre, og en slik tendens gjør at motstanden vil stå sterkt selv om krisen avblåses, sier Iversen.
