Mandag 21.05.2012 UKE 21
Laster
Direktoratet for naturforvaltning har brukt ett år og fire måneder på å konkludere med at Magne Fjeldseth ikke får omstillingsmidler fra saue- til storfeproduksjon som konfliktdempende tiltak i ulvesonen. Foto: Sverre Viggen

Direktoratet for naturforvaltning har brukt ett år og fire måneder på å konkludere med at Magne Fjeldseth ikke får omstillingsmidler fra saue- til storfeproduksjon som konfliktdempende tiltak i ulvesonen. Foto: Sverre Viggen

Grue-bonde tvunget til å avvikle i ulvesonen

Ulver tvang Magne Fjeldseth til å bytte ut sau med kjøttfe. Etter rovdyrforliket føler han seg tvunget til å gi seg som gardbruker.

Publisert: 19.07.2011 00:01
Fakta
Magne Fjeldseths sak

• Fikk beitenekt fra Mattilsynet for 210 sauer i ulvesonen i Grue.

 

• Omstilte derfor gradvis driften til kjøttfe og søker omstillingsmidler.

 

• Fikk 20.000 i bot fra Mattilsynet for manglende rom til storfe.

 

• Fikk avslag fra Fylkesmannen/DN på søknaden om omstillingsmidler.

 

• Mattilsynet vedtok i forrige uke å avvikle dyreholdet på grunn av manglende storferom.

Kart

Med Stortingets rovviltforlik for en måned siden øynet gardbruker Magne Fjeldseth i Grue bedre tider — og et håp om å få støtte fra myndighetene til omstilling fra sau til kjøttfe, etter at ulvene i området har drept store deler av besetningen hans.

 

— Svarene jeg fikk fra henholdsvis Mattilsynet og Direktoratet for naturforvaltning (DN) i forrige uke var derfor en stor nedtur. De tvinger meg rett og slett til å slutte som gardbruker fordi vi har flere ulverevir i skogene rundt oss, sier Fjeldseth.

 

LES OGSÅ: Småbrukarlaget: — Et alvorlig overgrep

LES OGSÅ: Mattilsynet vil fjerne storfe — DN vil flytte sauene

 

— Skikkelig kalddusj

DN har brukt ett år og fire måneder på å konkludere med at Fjeldseth ikke får omstillingsmidler fra saue- til storfeproduksjon som konfliktdempende tiltak i ulvesonen. Hovedårsak til avslaget: Fjeldseth startet med en del av omstillingen før han søkte myndighetene om støtte.

 

I tillegg fikk brukeren på gården Åserud i grenda Kvide nylig et brev fra Mattilsynet. Her fikk Fjeldseth beskjed om å avvikle det meste av dyreholdet på gården, fordi han ikke har gjort de nødvendige bygningsmessige omstillingene som forskriftene om storfehold krever.

 

— En skikkelig kalddusj fra myndighetene få uker etter rovviltforliket. Først blir jeg tvunget av Mattilsynet til å slutte med sau og satse på kjøttfe. En stund etterpå tvinger det samme Mattilsynet meg til også å slakte ned mesteparten av storfeet på gården. Hva vil myndighetene jeg skal leve av? spør Fjeldseth fortvilet.

 

Provisorisk omstilling

— Det er jo nettopp ombygging av fjøs fra sau til storfe jeg trenger hjelp til. Derfor har jeg søkt både Fylkesmannen og DN om omstillingsmidler, og begge forvaltningsinstanser gir avslag.

 

For å kunne overleve som gardbruker i ulvesonen, med rekordstore sauetap, har han startet en provisorisk overgang til storfe, med bruk av blant annet det gamle sauefjøset som liggeplass til en del av kjøttfeet.

 

— Flere ulverevir er etablert i skogene rundt gården de siste årene, og gjør sauedrift i området umulig. Jeg var derfor, som heltidsbonde, rett og slett nødt til å ta noen raske grep og starte en del av omstillingen, før jeg fikk svar fra Fylkesmannen på søknaden min om støtte til å bygge blant annet flere liggeplasser til storfe, sier Fjeldseth.

 

Han har i dag 30 vinterfora sau og til sammen 140 storfe på gården. Mattilsynet krever at Fjeldseth slakter ned mesteparten av storfeet på gården innen oktober fordi han ikke har nok trekkfrie liggeplasser til dyra.

 

— Regjeringen skuffer

— Regjeringserklæringen fra 2009 slår fast at «regjeringen vil gi omstillingsmidler i prioriterte rovdyrområder når dette anses hensiktsmessig». Derfor har vi søkt Fylkesmannen om 3,6 millioner kroner til omstilling fra sauedrift til storfeproduksjon, sier Fjeldseth.

 

LES OGSÅ: Bondeorganisasjoner krever at Brekk trekker Mattilsynets beitenekt

LES OGSÅ: Mattilsynet vil styre beiteretten

LES OGSÅ: Går til kamp mot Erik Solheims ul­ve­pla­ner

 

Så langt har familien likevel fått avslag på alle søknader om støtte.

 

— Vi har over lengre tid hatt store tap av sau til rovvilt, og har derfor gradvis minket antallet sau — samtidig som vi har satset mer på kjøttfe. Sauedrift på innmark har vi dårlige erfaringer med. Det er derfor ikke noe alternativ på gården vår, sier Fjeldseth.

 

Etter at han i 2006 slapp 210 sau og lam på beite, fikk han vedtak fra Mattilsynet om å skille beitedyr og rovdyr da besetningen beitet innenfor kjent ulverevir og sannsynligheten for tap til rovvilt var stor.

 

Nektet erstatning

— Beiteretten min blir i praksis inndratt, og jeg taper dermed viktige ressurser for gården. I 2006 tok sauene mine opp 25.000 fôr-enheter på utmarksbeite til en verdi av rundt 85.000 kroner, sier Fjeldseth.

 

Samme år ble han nektet betydelige erstatninger for tap til rovdyr, og dermed tvunget til å selge voksne sauer for å få inntekter til å overleve, samtidig som han økte antallet storfe.

 

— Dette blir i neste omgang brukt mot meg når jeg søker om midler til omstilling. «Vi anser at du i praksis allerede har gjennomført en omstilling», svarer Fylkesmannen i avslagsbrevet, sier Fjeldseth.

 

I vår fikk han også avslag fra Mattilsynet om utsettelse av tiltak for husdyrrom for utegående storfe, i påvente av svar på anken til DN.

 

LES OGSÅ: Færre vil ha sterkere rovdyrvern

LES OGSÅ: Samarbeid med Sverige kan gi flere ulv i Norge

Mest lest

Laster module
Nationen • 
SISTE NYTT