- Alle ønsker livet og alle gir liv til hverandre. Vi lever midt i livskilden, og vi må ikke bruke den opp. For vi er avhengig av alle arter, sier Hilde Aga Brun.
Kunstneren ønsker Nationen velkommen inn i sitt atelier, som er en omgjort garasje i bygda Krøderen i Buskerud.
Flyttet nærmere naturen
På veggene henger pastelltegninger av fugler, frosker, mus og maur. Et enormt vindu gir følelsen av å være ute i skogen, og «naturkunstneren» forteller at hun er svært godt fornøyd med sitt nye arbeidssted. Det er to og et halvt år siden hun flyttet inn i huset ved siden av.
- Det var et bevisst valg å flytte ut hit. Jeg ønsket å bo og arbeide nærmere naturen, for det er i naturen jeg henter inspirasjon, sier hun.
I over 20 år har Hilde Aga Brun, i tillegg til sitt kunstnerlige virke, også jobbet politisk og idealistisk for natur og biologisk mangfold. I 1989 var hun med på å starte dyrerettighetsorganisasjonen Noah, hvor hun fremdeles er aktiv fra tid til annen.
- Men jeg har funnet ut at jeg kan oppnå mer gjennom kunst, så nå bruker jeg hovedsakelig kunsten min som virkemiddel i arbeidet med å få fokus på naturen.
Deltar på FN-utstilling
Det neste tiåret skal også FN jobbe ekstra hardt med å få fokus på naturen. I forbindelse med starten av FNs tiår for biologisk mangfold, er 20 kunstnere fra Europa invitert til å delta i utstillingen «Art and diversity», som skal holdes i Hamburg fra 11. august til 31. oktober.
Hilde Aga Brun er plukket som Norges representant.
- Jeg ser fram til å bidra med min kunst og utveksle erfaringer med andre europeiske kunstnere rundt våre lands evner til å ta vare på naturarven, sier Brun, som ikke er spesielt imponert over norsk naturforvaltning.
- Jeg bodde en periode i Alaska og Canada, og der ble jeg oppmerksom på hvor minimalistisk den norske naturforvaltningen er. Der borte tillater de mye mer, mye større mengder av hver art. For meg var det veldig givende å ha så mye natur rundt meg. Jeg bodde like ved bjørnestier, og bjørnene var aldri langt unna. I Norge er vi ikke vant til slikt, og det er kanskje derfor mange er så redde for rovdyr her.
Å bli vant til bjørner igjen
Men kunst kan kanskje hjelpe oss til å bli vant til slikt igjen? Det mener i alle fall Brun, som for noen år tilbake skapte «land art»-verket «Bli vant til bjørner rundt oss igjen».
- Jeg jobber en god del med såkalt «land art», som kjennetegnes ved at verkene både lages og stilles ut på samme sted. Av natur — i natur. Bjørnene mine lagde jeg ved elvebredden i Drammen, og der ble de også stående en stund.
To av bjørnene fulgte med på flyttelasset til Krøderen, hvor de nå står trygt plassert i kunstnerens kreative hage.
Brun skulle ønske at de virkelige bjørnene i Norges skoger var like trygge.
- Dessverre har det nye rovdyrforliket gjort det enda enklere å skyte bjørner og andre rovdyr, sier hun, og legger til at hun er sjokkert over hvor raskt det nå innvilges fellingstillatelse på både ulv og bjørn.
- Alternativet er at enda flere beitedyr blir skadet og drept av rovdyr?
- Nei, det behøver ikke være alternativet. Jeg mener norske bønder må passe bedre på dyrene sine, sier Brun bestemt.
Hun forteller at hun også har bodd i nærheten av rovdyr i Sverige, og der opplevde hun at bøndene var flinkere til å gjerde inn sauene sine og passe på dem.
Kunstneren synes ikke husdyr skal slippes løs overalt.
Gjetere framfor erstatning
- Slik jeg ser det, handler den norske erstatningsordningen om grådighet, og den har blitt en sovepute. Bøndene skriker opp om rovdyrtap, men i realiteten blir like mange dyr på beite skadet av andre årsaker. Jeg synes det er helt feil at man skal få erstatning for ikke å ha passet godt nok på dyrene sine.
I stedet for at staten betaler erstatninger til saueeiere, synes hun disse pengene kunne blitt brukt til å ansette gjetere.
- Med tanke på hvor mange som ønsker å jobbe som jordbærplukkere her i landet, burde det ikke være noe problem å skaffe gjetere, mener Brun.
Ute i hagen sin, i midten av et «land art»-verk hun kaller «Spirallabyrint», poengterer hun at det er folks holdninger til fauna og flora hun ønsker å påvirke.
- Vi mennesker kaller naturen nådeløs, men vi er verre selv. Vi må begynne å akseptere naturen slik den er. Jekke oss ned et par hakk og bli mer ydmyke.
