Nedgangen er størst i store og mellomstore byer. Det er også flere som ønsker mindre vern, men gjerdesitterne øker mest.
Siden 2009 har gruppen som sier de ønsker sterkere rovdyrvern krympet med 5 prosentpoeng. Det viser Nationens distriktsbarometer.
De siste tre årene har forskjellen mellom dem som ønsker mer vern og dem som ønsker mindre vern krympet fra 13 til 4,5 prosentpoeng.
Bare fra i fjor har andelen som ønsker mer vern gått ned fra 32 til 27 prosent.
LES OGSÅ: Mer utførlig statistikk fra undersøkelsen
Konsekvenser fram i lyset
Valgforsker ved Universitetet i Oslo, Hanne Marthe Narud, tror trenden er et utslag av debatten som har gått i mediene de siste årene — og at rovdyrstammen skal ha økt.
— Det har vært skrevet mye i avisene om konsekvensene av rovdyrpolitikken for bøndene, sier hun.
LES OGSÅ: Samarbeid med Sverige kan gi flere ulv i Norge
LES OGSÅ: Rovdyrforliket: Solheim utvider lisensjakta på bjørn
LES OGSÅ: Senterpartiet krev umiddelbar oppfølging av rovdyrforliket
LES OGSÅ: Amerikansk ulveurin til svensk høyesterett
Undersøkelsen viser også at gruppen som svarer «vet ikke» har vokst betraktelig.
— Disse vil havne på den ene eller andre siden hvis det blir en voldsom debatt. Det er ikke godt å forutse utfallet, sier Narud.
I bevegelse
Åsmund Ystad, leder i Folkeaksjonen for ny rovdyrpolitikk, er positiv til tallene.
— Jeg tror virkeligheten holder på å sige litt inn hos folk. Flere og flere får et mer realistisk bilde av hva dette går ut på, sier han.
Ystad mener utviklingen de siste tre årene kan tyde på at synet på den nasjonale rovdyrpolitikken er i ferd med å forandre seg.
— Flere har forhåpentligvis fått kunnskap om at dette ikke nødvendigvis er de siste rovdyra i verden. Det er ganske prosaiske saker, og det finnes rovdyr som klarer seg godt, sier han, og understreker at det er forvaltningen som er utfordringen.
Økt verneskepsis i byene
Det er særlig byfolk utenfor Oslo som ser ut til å være mer skeptiske til vern enn tidligere. I de store og mellomstore byene har gruppen som i 2009 ønsket mer vern blitt i underkant av 10 prosentpoeng mindre, mens gruppen som ønsker mindre vern har vokst.
I Oslo er det rundt 5 prosentpoeng flere som ønsker økt vern i forhold til for tre år siden, men det er like mange flere som ønsker mindre vern blant folk i hovedstaden.
Ystad tror folk i byene har blitt påvirket av rovdyrdebatten.
— Vi tror de som har mest å hente på å få mer kunnskap, er de som bor i byene. Det er kanskje her debatten har hatt størst utslag, sier han.
I tettstedene ser det ut til at om lag 5 prosent har gått fra å ønske mindre vern til at de er fornøyde eller «vet ikke», mens det på landsbygda er en tydelig bevegelse mot ønske om mindre vern. Denne gruppa har økt med 10 prosentpoeng siden 2009 i disse områdene.
— Stortinget i utakt
Generalsekretær i WWF, Rasmus Hansson, mener undersøkelsen viser at folk fremdeles er positive til vern — når den sees i et helhetsperspektiv.
— Denne undersøkelsen bekrefter nok en gang at et massivt flertall i det norske folk er glade for de rovdyra vi har, eller vil ha flere. Det på tross av at den offentlige dekningen at rovdyr er enormt fokusert på konflikter og problemer, sier han.
Hansson viser til at det fremdeles er 67 prosent som svarer at de vil ha mer eller uendret grad av vern. Han kommer også med kritikk av Stortingets opptatthet av rovdyrkonflikter.
— Dette er et varsku om at når storting og regjering bruker ufattelig mye tid på rovdyr som om de er et kjempeproblem, så bommer de grovt på folkemeningen, sier han.
Hansson tror det som ser ut til å være en bevegelse mot mer skepsis mot vern i byene ifølge Nationens distriktsbarometer, er et utslag av mediedekningen.
— Det er i disse områdene det bor flest folk som har et litt fjernere forhold til rovdyr og derfor baserer seg mer på media, sier han.
