Observasjoner av ulv rundt husveggen og langs skoleveien skaper frykt. Blant enkelte foreldre i Slettås i Trysil ble frykten så stor at de holdt barna inne fra lek.
Sa ja
Trysil kommune sa ja, de ønsket å bruke midler fra konfliktdempende tiltak til å betale ekstra skoleskyss, men fylkeskommunen sa nei.
Øyvind Gotehus, rådgiver i fylkesmannens miljøvernavdeling forklarer hvorfor de sa nei til ekstra skoleskyss.
- Ut fra regelverket sa vi nei, midlene er beregnet på konfliktdempende tiltak. Kommunen kan få midler til informasjon, så innbyggerne kan få større forståelse om hvordan ulven oppfører seg.
- Så midler til ekstra skyss er det ikke mulig å få?
- Nei, men kommunen føler vel at lokalbefolkningen synes det var viktig med skoleskyss i vinter. Det ble derfor satt opp buss. Nå søker kommunen om å få dekt de utgiftene, sier Gotehus.
- Hvor mye har Trysil kommune søkt om å få dekt?
- Vi har ikke fått noe konkret kronebeløp. Vi gir kun midler ut fra det regelverket som er satt.
- Er frykten hos beboerne i Slettås reell?
-Ja, men vi håper å få inn informasjon for å dempe frykten for ulv blant beboerne. Det finnes ingen dokumentasjon for at ulv er farlig for barn på skoleveien. Fylkeskommunen har sagt ja til å bevilge 200.000 kroner, til bruk på kjøp av infotjenester. Det kan holdes foredrag om hvordan ulven oppfører seg, ha utedag i skogen for å se etter spor.
- Firmaet Turgleder i Åmot har utviklet er slikt informasjons opplegg. De kan sikkert brukes i forbindelse med å informere Slettås befolkningen. Vi mener skoleskyss ikke er et konfliktdempende tiltak, sier Gotehus.
Talsmannen for innbyggerne i Slettås, Håkon Westad sier til NRK Hedmark og Oppland.
- Det viser vel bare en ting. De vet egentlig ikke hva de prater om. Det må jo være det som er konfliktdempende. Ungene går i frykt for å møte på ulv. Foreldra kanskje ennå mer. Da mener jeg det er der dem burde bruke pengene og ikke på informasjon, sier Westad.
Skyss eneste måte
Ordfører i Trysil, Ole Martin Norderhaug har ennå ikke oversikt over hvor mye som er brukt på ekstra skoleskyss.
- Min kommentar er at den eneste måten vi kan dempe frykten som lokalbefolkningen opplever, er at vi transporterer ungene i bil, sier Norderhaug.
Han forteller at problemet hadde ikke vært der om de mest nærgående ulvene hadde blitt tatt ut.
- Frykten blant innbyggerne i Slettås blir ikke dempet selv om de får informasjon.
- Vi får jo inderlig håpe at rovdyra ikke angriper. Jeg dro med en delegasjon fra Slettås til Stortinget. Når vi spør politikerne direkte hva de ville gjort, om barna deres hadde hatt ulv på skoleveien, blir de litt mer spake.
"Jeg har ingen å miste", sa en av foreldrene under møtet med politikerne.
- Dette er følger av nasjonal rovdyrpolitikk. Vi er taperne som sitter igjen som svarteper. Det er ikke normalt at ulven skal ligge på dørstokken til folk. Storsamfunnet må ta ansvar, sier Norderhaug.
Ordføreren mener at problemet ikke er slutt. Når skolen starter opp igjen til høsten er problemet der igjen.
- Det er ikke sikkert vi gir oss med svaret vi har fått av fylkeskommunen, vi går nok videre til miljødepartementet. Jeg er utrolig skuffet over at rovdyrsona ikke ble opphevet, det kunne vært en positiv effekt, sier Norderhaug.
Startet ikke tiltak
Totalt 19 barnefamilier er berørt av Linnekleppen-flokken i Rakkestad-området. De søkte om utvidet skoleskyss, rådmann Alf Thode Skog svarte i februar at kjøring ville kunne starte opp i mars 2011.
- Hva ble det til, og hvor mye penger ble satt av til ekstra drosjekjøring?
- Kommunen vurderte at det var fare og risiko ved å ha ulv i nærmiljøet til skoleveien, men fylkeskommunen sa nei til å bevilge midler. Kommunen valgte derfor å legge bort saken, sier Skog i dag.
- Hvordan reagerte de berørte beboerne på det?
— Det er ingen aktivitet i skyss-saken i dag. Årsaken til at det ikke ble ekstra transport er hvordan fylkeskommunen behandlet saken. Der ble ulike risikofaktorer satt opp mot hverandre. Kommunen har ikke egne midler å bruke på ekstra drosjekjøring, sier rådmannen i Rakkestad.
Klikk for innhold
