Det var på høyt tid at politikerne ble enige om en ny rovdyrpolitikk.
Rovdyrforliket ble trukket i land i tolvte time. Ulike interesser sto mot hverandre til det siste. Framtiden vil vise om forliket er så robust som det nå framstilles. I dag kan vi i alle fall konstatere at sauebønder og andre som i årevis har lidd under store rovdyrplager, endelig har fått forståelse og støtte hos stortingspolitikerne.
Det har vært en lang kamp, og den er ganske sikkert ikke over. Rovdyr vil fortsett plage og drepe. Og mange hadde ønsket seg en politikk som aksepterte betydelig færre rovdyr i norsk natur. Men forliket sier at aktive skadedyra skal tas ut raskere og mer effektivt enn i dag. Og det er satt et tak på bestanden av dem som dreper mest, og bidrar med minst, nemlig streifende, familieløse hannbjørner.
Det viktigste ved forliket er at mer myndighet innen rovdyrforvaltningen legges til regionale rovdyrnemnder. Folk som lever med rovdyrplagene, har lenge ment at avgjørelser om bestand, jakt og uttak er blitt styrt av folk som sitter milelangt fra dem som føler problemene på kroppen. Situasjonen har skapt mistillit til både politikere og sentrale myndigheter. Fortvilelse og raseri har økt konfliktnivået.
Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet blir pekt på som forlikets vinnere. Høyre hevder at Sp kan takke Høyres forhandlere for at lokal forvaltning ble en så viktig del av forliket.
Hvem som har presset fram hva i tautrekkingen om et bredt rovdyrforlik, vet vi ikke så mye om. Men at Høyre har brukt debatten rundt forliket til å vise seg fram som grunneiernes og de lokale næringsinteressenes parti, er det ingen tvil om. Slike markeringer er nyttige foran et lokalvalg.
Forliket har også vært særdeles nyttig for å få ro om rovdyr i regjeringen. Sp-ledelsen sier selvfølgelig at man gjerne skulle sett at det ble enda færre rovdyr i norsk natur, men at forliket ble et betydelig skritt i riktig retning. SVs Erik Solheim på den andre siden, jubler over en tverrpolitisk enighet om at vi skal ha rovdyr i Norge.
Når politikere som står så langt fra hverandre i synet på rovdyr roser samme politikk, er det ikke helt tillitvekkende. Man kan fort får mistanke om at det enten er det noe de ikke vil innrømme, eller at det er noe vi andre ikke har forstått.
Desentralisert forvaltning vil i alle fall få mer tillit blant folk. Hittil har mange opplevd at de har måttet bære byrdene lokalt for en rovdyrpolitikk som storsamfunnet har presset fram sentralt.
Det står ennå igjen å se hvordan Direktoratet for naturforvaltning og rovdyrnemndene vil forholde seg til de nye forvaltningsprinsippene. Nå når politikerne står samlet, må de også ta ansvaret for at regler og intensjoner blir korrekt fulgt opp.
Forliket bør i alle fall føre til at Mattilsynet modererer trusselen om at sauebønder med store tap vil få beitenekt fra neste sesong. Her trengs mer tid. Forhåpentligvis vil den nye rovdyrpolitikken føre til mindre lidelser, for både dyr og mennesker, når den har fått virke en stund.
Drude Beer er kommentator i Nationen.
