Og bakom strever Stortinget

Er det en tilfeldighet at dette på mange måter har vært Martin Kolbergs vår i norsk politikk? Selvfølgelig ikke. Kolberg har måttet trå til som Jens Stoltenbergs ryddegutt. Den respekterte Ap-veteranen gjorde først en kjempejobb ved å lose i land kompromisset med Høyre om datalagringsdirektivet. Natt til i går avsluttet han med det tverrpolitiske rovdyrforliket.

Kolbergs navn er denne våren blitt symbolet på at Stortinget er kommet ut av skyggen og tilværelsen som sandpåstrøer under en flertallsregjering.

I går var Stortingets siste arbeidsdag, sommerferien skal snart senke seg over det politiske Norge. Journalistene gjør seg klare til å kaste terninger og dele ut karakterer. Denne gangen fortjener Kolberg å tas med.

Årsaken til at Kolberg kan nyte sin plass i solen, er likevel trist for den rødgrønne koalisjonen. Det er regjeringens samarbeidsproblemer som gir Stortinget økte muligheter. Dette er som med ballongen i barneselskapet: Når du klemmer et sted, buler den ut et annet sted. Når det klemmes i regjeringen, buler det ut i Stortinget.

Datalagringsdirektivet er bare ett av eksemplene på det problemet som mer enn noe annet truer med å undergrave det rødgrønne samarbeidet. Arbeiderpartiet og Jens Stoltenberg overkjører småsøstrene Sp og Sv på stadig mer brutalt og arrogant vis. I behandlingen av datalagringsdirektivet fra EU, tok Ap ekstremversjonen: Man brøt ut av den rødgrønne leiren og søkte et flertall sammen med «hovedmotstanderen» Høyre.

I rovdyrsaken lot Ap-ledelsen Senterpartiet få en - riktignok mye mindre - mulighet for å kjøre sololøp. Stoltenberg og Kolberg sikrer Sp en slags kompensasjon for sykehustap og jordbruksoppgjøret som smerter Sp dypt. Og - kompensasjonen er nesten gratis i kroner og øre!

Behandlingen av datalagringsdirektivet og rovdyrforliket kan ses som nødvendige sikkerhetsventiler for et rødgrønt samarbeid som sliter stadig tyngre etter snart seks års samliv. Men det er nok riktigere å se det som et tegn på at slitasjen nærmer seg krisenivå. Dersom en koalisjon mellom ett stort og to små partier skal bestå over tid, kreves raushet fra det store partiet. Denne regelen brytes for ofte i det rødgrønne leiren nå. Resultatet er smertelige meningsmålinger og en stabel av tapte saker for Sp og SV. Seirene finnes, men det er sørgelig langt mellom dem.

Stadig mer tyder på at høstens kommunevalg vil påføre SV og Sp nederlag som varsler den rødgrønne koalisjonens oppløsning før stortingsvalget i 2013. Sjansen er fifty-fifty.

Igjen finner vi tegnene på dette i Stortingets siste bravader. Det er ikke bare Kolberg som er vårens navn i regjeringspartienes flokk på Løvebakken. Sps Per Olaf Lundteigen og Svs Hallgeir Langeland er like mye i vinden.

De to representerer småpartienes økte problemer med å innordne seg Arbeiderpartiet og Stoltenbergs regime. De lar høre fra seg i økende grad. Også det er et tegn i tiden.

Torsdag kveld avsluttet Per Olaf Lundteigen sin høylytte kritikk av vårens jordbruksoppgjør med å stemme for avtalen da den kom til behandling i Stortinget. Bedre kan ikke Sps maktesløshet beskrives. Hallgeir Langeland frontet en mer avansert variant av skuespillet om småpartier som er med på ferden, men protesterer for all verden: Etter at SV - av alle - har stemt for kjøp av de fire første jagerflyene av typen F-35, (og derved i realiteten låst flykjøpet til denne flytypen), viste det seg at SV gruppa ønsker Riksrevisjonens gransking av det samme kjøpet.

Slik gir SV et skikkelig spark på skinnleggen til Jens Stoltenberg og forsvarsminister Grete Faremo. Og slik sørger SV selv for å anskueliggjøre for all verden hvilke problemer småpartiene har i samarbeidet med storebror Ap. De er definitivt ute på plenen igjen.

For folk flest gir overføringen av problemsaker fra regjering til Stortinget en klar fordel: Vi får en åpen, demokratisk debatt. Slik sett har både oppgjørene om datalagring og rovdyr vært forbilledlige. Vi slipper det som nå skjer med for eksempel regjeringens landbruksmelding. Der parkeres både offentligheten og regjeringspartienes stortingsgrupper på sidelinja mens avgjørelsene og debattene pågår i regjeringens bakrom.

Men for det rødgrønne regjeringssamarbeidet varsler denne vårsesjonen fortsatt storm og turbulens. Samarbeidet har ikke gått seg til. Tvert imot. Den kommende kommunevalgkampen vil legge nye steiner til byrden, særlig når Sp og SV skal jobbe seg ut av Arbeiderpartiets skygge. De rødgrønne trenger ferie nå. De bør bruke den til å tenke over hvordan de skal få samarbeidet over på offensiven igjen. Hvis de virkelig ønsker det.

Erling Kjekstad er kommentator i Nationen.