- Det er veldig hyggelig å få gratis mat. Godt smakte det også, sier Geir Thorkelsen (15).
Sammen med kameratene Tobias Røed (14) og Jo Frantzen (15) er han på Eidsvollsplass utenfor Stortinget hvor det i dag, i regi av ForMat-prosjektet og Sofieprisen, serveres gratis lunsj til alle forbipasserende.
Lunsjen frontes av Tristram Stuart, som onsdag ble tildelt Sofieprisen for 2011 - for sitt arbeid med bekjempelse av matkasting.
I 2009 inviterte Stuart 5000 londonere til gratis lunsj på Trafalgar Square. Maten var laget av kvalitetsvarer som ellers ville blitt kastet.
- Ingenting kastes i dag
- Vi har latt oss inspirere av Stuart. Matvarene som serveres her i dag har ikke gått ut på dato, men de hadde ikke rukket å bli lagt ut for salg før de hadde vært for gamle. Derfor ville de blitt kastet, forteller Anne Marie Schrøder i ForMat-prosjektet.
- Og det som blir til overs etter denne lunsjen, går til Kirkens Bymisjon, så ingenting herfra vil bli kastet, legger Schrøder til.
Det ble servert biff stroganoff, curry-kylling, en vegetarrett og sandwicher.
- Dette smakte riktig godt, sier Lene Larssen fra Danmark, og forklarer at hun selv aldri kaster mat.
- Det er ingen grunn til å kaste mat som kan brukes, mener Larssen.
- Løsningen er å kjøpe mindre
Problemet er at ikke alle tenker som henne. I den vestlige verden kastes rundt en tredel av all maten som kjøpes.
Sofieprisvinner Tristram Stuart forsøkte i sin appell å få frem at vi gjennom å gjøre dette, fratar mange andre mennesker i verden muligheten til å spise seg mette.
- Alle kjøper mat på det samme markedet. Når vi i vesten kjøper mat som vi ikke spiser, setter vi et unødvendig press på landbruksarealer og ressurser. Det er en sammenheng mellom deg og en råtten tomat. Løsningen er ikke å sende den råtne tomaten til Afrika. Løsningen er å unngå å kjøpe mat vi ikke spiser, sier Stuart.
- Pinlig når nordmenn klager på matprisene
Forfatteren Jostein Gaarder og hans kone Siri Dannevig, som stiftet Sofieprisen i 1997, var selvskrevne gjester på gratislunsjen.
- Matkasting er en av vår tids største moralske spørsmål, sier Gaarder.
Han og kona forteller at de den siste tiden har «skjerpet seg betraktelig» i forhold til å kaste mindre mat.
- Det har vært litt tungt, men vi har klart å bli mye flinkere. Nå har vi mer fokus på å lage riktig mengde mat, spise opp alt på tallerkenen, og ikke minst, alle brødskalker! Men det viktigste er selvsagt å unngå å kjøpe for mye. Vi kjøper bare mat vi er helt sikre på at vi kommer til å spise opp, sier Dannevig.
Gaarder påpeker at det er snakk om rettferdig fordeling av godene.
- I dag bruker vi nordmenn en mye mindre del av inntekten vår på mat enn vi gjorde før. I andre deler av verden må folk fremdeles bruke alle sine penger på å bli mette. Når nordmenn likevel klager på at maten er for dyr, synes jeg det er direkte pinlig, sier forfatteren.
- Vil prøve å redusere matkastingen
De tre kameratene som nå er ferdig med sin gratislunsj, innrømmer at de i det daglige kaster en del mat.
- Hva tenker dere om at maten dere fikk her i dag egentlig skulle vært kastet?
- Det er bedre at vi spiser den opp, og jeg vil heretter prøve å kaste mindre mat, sier Tobias Røed, mens Geir Thorkelsen og Jo Frantzen nikker samtykkende.
