Liv Signe Navarsete vil endre forslaget.
— Jeg tror alle ser hvor viktig det er for Distrikts-Norge, sier Sp-lederen.
I starten av juni avga Helsedirektoratet sitt endelig forslag til ny fordeling av det direktoratet omtaler som begynnerstillinger for leger. Mens det i dag er loddtrekking som avgjør hvem som velger turnusplass først, foreslår direktoratet at plassene fra og med høsten 2012 skal fordeles etter søknad.
Loddtrekkingen har ført til at mange leger har endt opp på steder de i utgangspunktet ikke ville dra. Av disse har mange blitt boende og vært en faglig ressurs over flere år for legemiljøet i regionen de ble sendt til. Motstanderne hevder resultatet av en omlegging kan bli ødeleggende for distriktene.
I går møtte motstanderne Sp-leder og kommunalminister Liv Signe Navarsete. Hun deler deres bekymring.
— Jeg tror alle ser hvor viktig det er for Distrikts-Norge. Det handler om at helsetjenestene skal ha jevn standard over hele landet. Det går rett inn i det vi er mest opptatt av, sier Navarsete.
Omstridt blant legene selv
Debatten om ordningen har rast heftig internt i Lege-Norge. Forslaget fikk tilslutning fra Legeforeningen allerede i 2010, men etter lang tids diskusjon vedtok foreningens landsstyre i 2011 en enstemmig resolusjon om at distriktsprofilen også er et viktig aspekt ved fordelingen av begynnerstillinger for leger.
Janecke Thesen, en av aksjonistene som møtte Navarsete i går, mener vedtaket sier mye om hva ordningen betyr.
— Det er enighet i Legeforeningen om at turnustjenesten er arvesølvet. Den er egentlig en tvangsbeordring norske leger har gått med på å beholde. Det er fordi den er så viktig for samfunnet, sier Thesen.
— Det blir en tøff debatt
Navarsete tror debatten vil være opphetet også når forslaget nå nærmer seg Kongens bord.
— Det er ingen tvil om at det blir en tøff debatt. Derfor er det viktig å ha argumentene inne.
Samtidig er kommunalministeren klar på at ordningen ikke kan opprettholdes akkurat som i dag. EØS-reglene legger klare føringer som gjør at dagens praksis ikke er bærekraftig.
— Det er utfordringer som må tas tak i. Saken handler om at vi må finne bedre løsninger.
Danskene har loddtrekking
Danmark gikk tilbake fra en søknadsbasert fordeling av nye arbeidsplasser for nye leger til på ny å ta i bruk loddtrekning allerede i 1984. Ifølge medisinstudentene Gry Omland og Simone F. Reiter, som har engasjert seg kraftig i debatten, skyldtes det at danskene slet med distriktsprofilen. I Danmark er arbeidspraksis del av utdanningen. Skulle Norge gjort det samme, måtte vi utdanne flere leger.
De vil ikke gå med på at det hadde vært greit å stå friere til å velge hvor de skulle ha turnus.
— Det handler om solidaritet, sier Omland.
