Lederen i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg, mener at bruddet i nattens stortingsforhandlinger om et nytt rovviltforlik er bedre enn en enighet om en politikk som kunne blitt dårligere for beitebruket. Det melder avisa Østlendingen.
Partiene på Stortinget hadde som mål å bli enige om bestandsmål og forvaltning av rovdyrene i Norge. Klokka tre natt til onsdag var det klart at det ikke blir noe av et bredt forankret forlik om norsk rovdyrforvaltning.
Furuberg konstaterer også at «Bygde-Ap» og «Bygde-Høyre» mener noe annet enn hva partiene står for offisielt.
- Jeg mener at disse grupperingene vil nå fram med sine synspunkt i neste runde, når den kommer, sier Furuberg.
Rett før Høyres landmøte i mai tok fylkeslagene i begge trønderfylkene, samt Nordland, Finnmark og Hedmark til orde for en ny rovdyrpolitikk.
Noen av hovedpunktene som de fem fylkeslagene tok opp, var å fjerne bestandsmålene for ulv i Norge og halvere bestandsmålene for bjørn og gaupe og etablere en felles rovdyrforvaltning med Sverige og Finland.
I forhandlingene i Stortinget natt til onsdag sto Frp, Høyre og Senterpartiet sammen mot de andre stortingspartiene for å redusere rovdyrbestanden og få en mer lokal forvaltning.
Furuberg mener det er bra at rovdyrpolitikken, som en konsekvens av at forhandlingene havarerte, blir et tema i valgkampen.
- Sjøl om vi nå vil gå inn i en skrikende blodig beitesesong, kunne vi risikert at premissene for rovdyrpolitikken hadde blitt verre. Rovdyrfanatikerne kaller det miljøvern. Det er helt misforstått når vi må øke norsk matproduksjon med 20 prosent i årene fram til 2030. Det må skje på egne ressurser, og ikke basere oss på innkjøp av utenlandsk mat og kraftfor. For å produsere så mye mer mat, må vi bruke grasressursene i utmarka, sier hun til Østlendingen.
