— Hovedårsaken til gjengroing av kulturlandskapet er endringer i landbrukspolitikken med større enheter, økt mekanisering og mindre bruk av beite, sier Solheim.
Han avviser advokat Bjørn Stordranges påstander i Nationen mandag om at økte rovdyrstammer kan være en trussel for kulturlandskapet i enkelte regioner — og dermed også være i strid med Den europeiske landskapskonvensjonen.
— Rovdyr er ikke hovedårsaken til gjengroing av kulturlandskapet. Dette har skjedd uavhengig av størrelsen på rovdyrbestandene. De siste årene har det vært en liten nedgang i antall sau i Norge, men nedgangen har også skjedd i områder uten rovdyr, sier Solheim.
Nye utviklingsprosjekt
— Hva gjør myndighetene for å følge opp forpliktelsene Norge har i forhold til Den europeiske landskapskonvensjonen?
— Vi følger dette aktivt opp med informasjon overfor kommunene. Vi har blant annet flere utviklingsprosjekt om hvordan landskap skal inngå i kommunal planlegging. Det er også utarbeidet en egen veileder om landskapsanalyse i planleggingen, og vi arbeider med et opplegg for nasjonal landskapskartlegging, sier Solheim.
— Stordrange mener gjengroingsaspektet må få betydning for omfanget av norsk rovviltpolitikk?
— Jeg tror undersøkelser vil vise at gjengroingen er omtrent den samme i områder med lite, middels og mye rovdyr. Derfor er det andre faktorer enn rovviltforvaltningen som er viktigst, sier Solheim.
Todelt målsetting
— Har forvaltningen vært for restriktiv til med å gi fellingstillatelser sett i forhold til landskapsvernet?
— Rovviltforvaltningen i Norge har en todelt målsetting. Vi ønsker å bevare en levedyktig rovdyrstamme, ikke minst av hensyn til kommende generasjoner. Samtidig skal vi ivareta hensynet til dyr på beite. Forhold i landbruket er viktigere enn rovviltforvaltningen når vi skal forklare årsakene til gjengroing av landskapet, sier Solheim.
Penger til slått
— Hva gjør regjeringen for å hindre at kulturlandskapet i Norge gror igjen?
— Vi har nettopp gitt slåttemyr og slåttemark status som utvalgte naturtyper. Dette er gamle kulturlandskaper i landbruket som er truet av manglende bruk. Nå kan folk få penger for å holde dem i hevd. Jeg kjenner også til at landbruket har tatt i bruk målrettete miljøvirkemidler for å ta vare på viktige kulturlandskap og naturmangfold. Dette er veldig bra og har virket positivt, sier Solheim.
LES OGSÅ: Regjeringen vil fortsette rovdyrforhandlingene
LES OGSÅ: Krever at landbruksminister Brekk handler
LES OGSÅ: Advokat og Høyre-politiker Bjørn Stordrange: - Rovdyrpolitikk truer landskapsvern
LES OGSÅ: Sauebønder aksjonerte mot rovdyr utenfor Stortinget
LES OGSÅ: Regjeringsutvalg fraråder ny type rovdyrerstatning
LES OGSÅ: Naturvernforbundet bekymret for nytt rovviltforlik
