Energi- og miljøkomiteen på Stortinget diskuterer erstatning for husdyr drept av rovdyr som del av et nytt rovviltforlik.
SV og Venstre ønsker å erstatte rovdyrskade på forhånd, gjennom en forhåndsutbetaling basert på rovdyrrisiko.
— Ikke lurt, er konklusjonen fra en arbeidsgruppe nedsatt av Miljøverndepartementet.
— Utvalget har gått bort fra risikobasert erstatning, sier Berit Hundåla, 1. nestleder i Norges Bondelag og medlem av utvalget som siden i fjor høst har sett på mulige endringer av rovvilterstatningene.
— Det var stor motstand mot en slik ordning sist den ble vurdert, og utvalget er enig om at det ikke er kommet gode argumenter for ordningen siden.
Det vakte oppsikt at arbeidsgruppen i fjor høst ble bedt om å vurdere en risikobasert ordning. Ifølge Landbruks- og matdepartementet vil en slik ordning ikke være i tråd med Soria Moria-erklæringens krav om erstatning for «faktisk tap».
Vil fjerne avkortning
Ut over dette vil utvalget «neppe» komme med en enstemmig innstilling om framtidens rovdyrerstatning neste onsdag, røper Hundåla.
Landbruket ønsker å videreutvikle dagens erstatningsmodell gjennom å gå bort fra noen av dokumentasjonskravene.
Etter instruks fra DN i 2008 har landets fylkesmenn begynt å avkorte erstatningene til husdyreiere i rovdyrområder: De får erstattet en del, men ikke alt av sine sannsynlige rovdyrtap ut over normaltapet. Avkortningen skjer når det ikke er påvist rovdyrtap i eget beiteområde eller besetning.
Bøndene påpeker at normaltap allerede er trukket fra, og at forvaltningen ikke kan gjøre fratrekk en gang til, uten å sannsynliggjøre annen ekstraordinær tapsårsak enn rovdyr.
— Avkortning er den største kilden til konflikt i dag. Dette må omhandles i den nye erstatningsordningen, sier Hundåla.
— De fleste bønder i dag dokumenterer medisinbruk, vaksinering, snylterbehandling og slippdato for sine dyr. Vi må fjerne avkortningen og muligheten for ulik skjønnsutøvelse.
LES OGSÅ: Sauebønder aksjonerte mot rovdyr utenfor Stortinget
LES OGSÅ: Rødgrønn erstatningssplid forverrer forhandlingene om rovdyr
LES OGSÅ: Naturvernforbundet bekymret for nytt rovviltforlik
Nationen erfarer at forvaltningens representanter i utvalget heller vil forenkle erstatningsoppgjørene, med mindre individuelt skjønn og større bruk av sjablongverdier. Målet skal være en kostnadsreduksjon, i tråd med hva Miljøverndepartementets mandat oppfordrer til.
Avviser kostnadsjakt
Det siste kan ikke næringen være med på.
— Vi er pålagt å utrede ordninger slik at faktisk rovvilttap skal erstattes. Men målene om full erstatning, høye rovdyrstammer OG uendrete eller synkende kostnader lar seg ikke forene, understreker Berit Hundåla.
Bondelagsnestlederen beklager at Høyre og Frp krever at også erstatningsordningene skal med i rovviltforliket som nå utmeisles på Stortinget.
— Det er uheldig. Landbrukets representanter føler vi ikke er helt i mål i forhold til mandatet, og ønsket i utgangspunktet ett møte til i utvalget, sier Hundåla.
Ser på forvaltningen
Saksordfører Eirin Sund (Ap) i energi- og miljøkomiteen ønsker ikke å kommentere hvordan rådet fra regjeringsutvalget vil påvirke arbeidet med nytt rovviltforlik.
Nationen har snakket med flere kilder som deltar i arbeidet. De har én ting til felles: Forliket vil handle like mye om forvaltning som om bestandsmål.
På Sp-hold snakkes det nå om at partiet har fått «gjennomslag» for en strengere forvaltning av Stortingets bestandsmål.
I dag tillater forvaltningen ikke rovviltjakt som kan bringe bestandene under målet i enkelte år. Resultatet er at jerve- og gaupebestandene i flere år har ligget over Stortingets bestandsmål.
Endringer i forvaltningen vil dermed kunne kutte rovdyrstammene i Norge betydelig, selv om Stortinget skulle videreføre selve bestandsmålene.
— Forvaltningen av stammene har nå like stor oppmerksomhet som størrelsen på stammene, understreker en annen stortingskilde. Kilden sier at spørsmålet om erstatning neppe er det som vil forsinke et nytt forlik om rovdyr.
