Stortinget vedtok i 2009 at 30 prosent av all husdyrgjødsel skal gå til biogass innen 2020, men foreløpig er det bare bygget seks gårdsanlegg i Norge som er basert på husdyrgjødsel.
— De som er etablert er opprettet i tilknytning til skoler og landsfengsler, sier Tormod Briseid i Bioforsk Jord og Miljø.
— Foreløpig er biobrenselanlegg i tilknytning til gårdsbruk for dyrt for bøndene. En bonde må være sikker på økonomisk lønnsomhet, mens et landsfengsel eller en skole vil kunne knytte produksjonen til undervisning.
For dyrt
Briseid etterlyser bedre økonomiske støtteordninger.
— Det er vanvittig av regjeringen å ikke ta tak i saken. Norge er etternølere i forhold til andre land, sier han.
Innovasjon Norge tilbyr støtte til små gårdsanlegg for biogass på inntil 40 prosent av totalinvesteringen. Fem har fått støtte siden ordningen ble opprettet i 2005.
LES OGSÅ: Bønder vil produsere biogass i Østerdalen
Øyvind Halvorsen, seniorrådgiver i Innovasjon Norge, er enig i at det lave antallet nye biogassanlegg skyldes at inntektene står ikke i stil med kostnadene. Innovasjon Norge har iverksatt to pilotprosjekter som skal forsøke å gjøre teknologien mer lønnsom.
— Pilotene skal utvikle nye reaktortyper for å få ned investeringskostnadene. I dag blir kostnaden for høy på gårdsanlegg, fordi du har lite betaling for husdyrgjødsel inn, sier Halvorsen.
Han mener det er fornuftig av bøndene å vente med å investere i anlegg.
— Jeg tror de bør ha litt is i magen og heller få fram ny teknologi, sier Halvorsen.
I 2010 brukte Innovasjon Norge 69 millioner på bioenergi, derav fire millioner på biogass. Det var mindre enn året før.
— Vi har midler til disposisjon til langt flere anlegg, hvis det hadde vært lønnsomt. Men vi kan ikke gi støtte til prosjekter som viser seg å ikke lønne seg, sier Halvorsen.
— Må bygge mer
Miljøstiftelsen Zero gjorde en beregning i fjor, som viste at Norge må bygge nesten 900 gårdsanlegg i året fram til 2020 dersom regjeringen skal nå biogassmålsettingen.
Zero etterlyser en samordnet plan for produksjon og bruk av biogass i Norge etter modell fra Sverige.
— Det er mange departement som er involvert i produksjonskjeden. Disse burde koordinere arbeidet og lage en helhetlig plan for hvordan gassen skal brukes, sier rådgiver for fornybar energi og landbruk i Zero, Johannes Fjell Hojem.
Han mener Norge har for lite langsiktige og forutsigbare rammeordninger, og frykter at regjeringen velger å sitte på gjerdet.
— Det kan skje teknologiske gjennombrudd som kan gjøre biogass mer lønnsomt, men vi kan ikke bare vente på teknologien, sier Fjell Hojem.
Kalddusj
Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul i Mat- og landbruksdepartementet innrømmer at satsingen på biogass ikke har gått etter planen.
— Vi fikk en kalddusj da tiltak- og virkemiddelvurderingen kom. Vi var klar for å få gjort noen grep for jordbruks- og avfallssektoren da vi skrev klimameldingen, men det viste seg at biogass var betydelig dyrere enn antatt, sier hun.
Hansdatter Kismul mener at den videre satsingen langt på vei avhenger av ny teknologi.
— Det er ingen tvil om at man kan få ned kostnadene gjennom forskning og utvikling, sier Hansdatter Kismul, som varsler at en ny utredning vil komme i forbindelse med den nye klimameldingen til Miljødepartementet i høst.
LES OGSÅ: Nabolanda våre satsar stort på biogass frå kumøkk
LES OGSÅ: Mindre penger til biogass
