Schengen må i den store forma

Mye går feil vei for EU nå om dagen. Det kan være forklaringen på at nervene står på høykant i debatten om Schengen. For Schengen-samarbeidet med fri flyt av varer og mennesker går for å være det eneste området hvor EU virkelig har lykkes med et prosjekt. Grensene innad i EU er avskaffet. På papiret og i teorien. I praksis butter det.

Schengen ble satt i verk i 1995, med åpne indre grenser og styrkete yttergrenser. Norge ble med, til høylytt protest fra nei til EU-folket. En innvending var at samarbeidet ville føre til en Festning Europa, og ramme asylsøkere. Et annet argument var at intern overvåkning og registreringen ville ramme feil, ikke kriminelle, men vanlige borgere som deltar i demonstrasjoner og andre aktiviteter som er sus-pekte i myndighetenes øyne.

Tida har dels løpt fra innvendingene. Både fordi langt flere nå ønsker en festning rundt Europa. Og fordi den interne overvåkning nå overgår alt noen kunne forestille seg. Vi overvåkes og registreres overalt hvor vi ferdes. Den profilerte danske EU-kritiker Jens-Petter Bonde påpekte nylig det absurde i at det eneste stedet hvor vi ikke blir kontrollert, faktisk er på grensene. Fordi Schengen er et ideologisk prosjekt og ikke et praktisk tiltak, som han sa.

Fordi prosjektet er ideologisk, er det også så følsomt og for-bundet med så mye prestisje. Når euroen vakler og forfatningen uthules da trenger EU ett område hvor alt går på skinner. Derfor tåler ikke unio-nen at også Schengen nå utfordres på flere fronter, og at land på egen hånd begynner å gjeninnføre grensekontroll.

Frankrike begynte å kontrollere da Italia utstyrte flyktninger fra Nord-Afrika med reisetillatelse i Schengen, for selv å skyve problemet fra seg. Tunisiere som ville til Frankrike, ble stanset på grensa, til stor irritasjon for turister som også ble sittende fast i kø. Det ble nærmest diplomatisk krise mellom de to landene.

Da EUs respektive ministre kom sammen for å diskutere de indre grenser, ynglet forslagene, også ulike varianter av strammere grensekontroll og gjeninnføring av passkontroll. Kommissær Cecilie Malmström minnet om at passkontroll også ifølge Schengens regelverk kan gjeninnføres i «ekstraordinære situasjoner». Det snakkes også om å endre regelverket, og samordne immigrasjonspolitikken. Spørsmålene skal diskuteres videre på neste toppmøte.

Omtrent samtidig innførte Danmark på egen hånd strengere grensekontroll. De danske tiltakene er riktignok litt uklare, men langt mindre drastiske enn hva EU i fellesskap har planer om. I Danmark er det først og fremst snakk om bedre tollkontroll og registrering av hvilke biler som passerer. Likevel haglet kritikken, med beskyldninger om populisme og rasisme, også fra dem som selve ønsker å vokte sine grenser. For Danmark hadde syndet mot den hellige fri flyt på egen hånd.    

Kommisjonen truet med juridiske sanksjoner. Lederen for den sosialistiske fraksjonen i EU-parlamentet, Martin Schulz, anklaget danskene for populisme. Fraksjonslederen for de grønne partiene, Daniel Cohn-Bendit, sa at om danskene mener dette alvorlig, må de ut av Schengen: Men da må de selv ha visum når de vil reise gjennom Europa. Ett visum for hvert land.

Slik snakker bare den som føler at grunnen svikter under det europeiske prosjektet. Den indre slitasjen er sterk nok fra før. Derfor tåles det ikke at noen begynner å tukle med prinsippet om åpne grenser.

Grensekontroll har i seg selv ingen ting med fremmedhat å gjøre, slik røster i EU nå hevder. Heller tvert imot. Ved en grenseovergang blir ingen provosert over en viss kontroll med hvem som passerer. Her kan alle behandles likt. Det er den indre stikkprøvekontrollen som fungerer rasistisk fordi den går etter hudfarge og andre ytre kjennetegn. Nettopp slik Schengen-kritikerne i sin tid advarte mot.

Fri flyt av kriminelle er et problem i EU. Norske lokalsamfunn har hatt brutale møter med gjenger fra flere EU-land. Feite, stjålne biler fyker over grensa fra Tyskland til Polen. Schengen har uten tvil gjort det vanskeligere å stanse kriminalitet. Derfor vil stadig flere ønske å gjeninnføre de indre grensekontrollene.

Det felles ytre grenseregimet har også blitt et problem for EU, og Norge. Ved Schengens yttergrenser rammes flyktninger på en måte som et sivilisert samfunn ikke kan leve med. Omveltningene i Nord-Afrika gjør det uansett nødvendig med nye og mindre brutale strategier. Schengen må i den store støpeforma, selv om det er et prestisjenederlag for EU.

Kari Gåsvatn er kommentator i Nationen