Foran dataskjermen på pauserommet i fjøset sitter Per Borge sammen med en kollega. De leser gjennom statens ferske tilbud til melkebøndene.
Borge er en av fire av melkebønder ved Skoger samdrift, bare noen minutters kjøretid fra Drammen. I fjøset lever 95 årskuer, som produserer ca. 700.000 liter melk i året.
I kravet til bondeorganisasjonene var melkebøndene høyt prioritert. Svaret fra regjeringen var å innvilge 10 øre høyere pris på melka. Men det samlede tilskuddet er fortsatt langt lavere enn hva bøndene hadde ønsket seg.
Melkebonde Per Borge er ikke overrasket over at det opprinnelige forslaget ikke fikk gjennomslag.
Lave forventninger
- Mange melkebønder hadde nok forventninger til oppgjøret, men for min del er forslaget helt som ventet. Når det er sagt hadde jeg kanskje håpet på at regjeringen ville ta hensyn til den globale matsituasjonen, og at de ville gi et tydelig signal om at det norske jordbruket skulle satses på, sier han.
Selv om Borge ikke hadde tro på at bøndene ville få gjennomslag for kravet om 2,6 milliarder kroner, tror han mange bønder fikk større forhåpninger etter de respektive landsmøtene til regjeringspartiene.
-Senterpartiet vet vi hvor vi har, og SV kom med klare signaler på sitt landsmøte. Men SV og Senterpartiet har blitt dratt langt mot Arbeiderpartiet, mener Borge, som heller ikke har tro på at forhandlinger vil føre fram.
Siste skanse
På den sammenslåtte gården i Buskerud jobber rundt ti mennesker daglig. Gården utgjør en siste skanse for jordbruk i området.
Borge anslår at antallet 17-18 melkegårder var i drift her for 30 år siden. Nationen meldte i forrige uke at 4300 melkebønder har sluttet på fem år. Borge tror utviklinga bare vil fortsette.
I likhet med resten av Norge har melkebøndene her blitt stadig færre.
- Det ikke noe miljø igjen. At melkeproduksjon er en døende næring, blir tydelig når vi må ha eksterne penger for å få nok til lønn. Vi er den eneste gjenværende melkeprodusenten i hele Drammensområdet, sier han.
Rekrutteringen blir også kraftig rammet, ifølge Borge.
- Vi får ikke nye inn i næringa uten større inntjening. Å tilby halv lønn og dobbelt så mye jobb, det fenger ikke de unge, sier han.
Driften går rundt
For noen år siden gikk Per Borge sammen med tre andre og investerte i nytt fjøs. Fortjenesten er ikke stor, men de trives med tingenes tilstand.
- Driften går rundt, så lenge vi er forsiktige med å ta ut for mye i lønn, sier Borge.
Så lenge du har råd til å investere og muligheten til å skaffe deg andre jobber, er driften noenlunde trygg, mener han.
Melkebonden har imidlertid ikke tro på at den varslete økningen på ti øre per liter vil utgjøre noen reell forskjell økonomisk.
- Vi mangler en krone ekstra på literen. Da hadde vi hatt 700.000-800.000 ekstra på bunnlinja, sier han.
LES OGSÅ: Sandnes bondelag trugar med kollektiv utmelding
LES OGSÅ: Strid om auka kostnader bak bondeinntekt
LES OGSÅ: Slik slår statens tilbod ut på målprisar og tilskot
LES OGSÅ: Vil auke trygdeavgifta for bønder med 200 mill.
LES OGSÅ: Oikos passe nøgd med tilbodet frå staten
LES OGSÅ: Tidligere jordbruksoppgjør i bilder
LES OGSÅ: Bøndene har aldri måtte vente så lenge på tilbodet
