Oikos synest statens tilbod til landbruket er svakt og er mellomfornøgde med tilbodet som gjelder økologisk landbruk.
- Held staten fram å sultefôre bøndene på denne måten, har vi få bønder igjen om nokre år. Fråfallet av bønder er slett ikkje berekraftig og kan ikkje halde fram.
I tilbodet staten la fram til bondeorganisasjonane i årets jordbruksoppgjer, er det føreslege å auke stønaden til utviklingsmidlar med 2 millionar, frå 44 til 46 millionar.
- Me set pris på at staten vil gje meir pengar til marknadsarbeid for fremje av økologisk mat, seier Holten.
Staten vil også tildele midlar til eit utgreiingsprodsjekt for storskala økologisk landbruk.
- Dette er viktig for å dokumentere effekten, seier Holten.
Det offentlege må forbruke meir økologisk mat
Han skulle gjerne sett ei meir offensiv haldning frå staten for å sørgje for at det offentlege går framføre som godt døme som forbrukar av økologisk mat.
- Kantinar, sjukehus og skular er storforbrukarar av mat. Det offentlege er ein betydeleg aktør. Sverige og Danmark har det offentlege gått framføre, seier Holten.
Han seier det er vanskeleg å få økologiske varer ut til dei som skal ha det.
- Sjølv om me skulle sett større løyvingar, er me glade for at staten prioriterer ein auke, seier Holten.
Holten seier Bondeorganisajsonane i sitt krav til årets jordbruksoppgjer ynskte å omdisponere midlar frå utviklingstiltak til areal- og hudyrtilskot for bønder som driv økologisk. Oikos er usamd med Bondelaget og Småbrukarlaget, og vil heller at pengane skal gå til å få opp etterspurnaden i marknaden.
- Generelt sett er økonomien for dei økologiske produsentane gode. I dagens situasjon, med avgrensa midlar, er det viktig å stimulere marknaden, seier Holten.
Sjekk ut bondeorganisasjonenes krav til staten
Sjekk ut grunnlagstallene for oppgjøret fra Budsjettnemnda for jordbruket
SAMLESIDE: Alt om jordbruksoppgjøret
Sjekk ut bondeorganisasjonenes krav til staten
Sjekk ut grunnlagstallene for oppgjøret fra Budsjettnemnda for jordbruket
SAMLESIDE: Alt om jordbruksoppgjøret
