Både landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp) og fornyingsminister Rigmor Aasrud (Ap) sier dagens landbrukspolitikk står fast etter avdekkingen av maktforholdene i matkjeden.
Matkjedeutvalgets rapport «Mat, makt og avmakt» viser at de store matvarekjedene over tid har økt sin makt i forhold til de andre leddene i verdikjeden.
- Matkjedeutvalget har gjennomført en grundig utredning av styrkeforholdene i verdikjeden og påvist en sterk endring i styrkeforholdene i favør av handelen. Funnene til Matkjedeutvalget er helt i tråd med tilsvarende undersøkelser som er gjennomført i andre land. De endringer utvalget påviser er av et slikt omfang og av en slik karakter at det vil være nødvendig med videre politisk oppfølging, sier Lars Peder Brekk, som tok initiativ til opprettelsen av utvalget.
Se tidslinjen om matmaktutredningen
På høring
- Denne rapporten er et viktig bidrag til den videre debatten om hvordan produksjon og omsetning av maten vår kan ivareta forbrukernes interesser. Rapporten vil skape fortsatt debatt om maktforholdene på matvareområdet, og det trenger vi, sier Rigmor Aasrud.
Les livebloggen fra dagligvarehandelens seminar om matmakt.
- Matkjedeutvalget har kommet med flere omfattende forslag som kan gripe inn i forholdet mellom leverandørene og dagligvarekjedene. Det kan påvirke konkurranseforholdene mellom kjedene. De konkurransemessige virkningene av forslagene er ikke nødvendigvis entydige.
Rapporten skal nå ut på høring. Høringen vil ha betydning for arbeidet med å styrke konkurransen gjennom hele verdikjeden for mat, sier Aasrud.
Dagens landbrukspolitikk står fast, ifølge statsrådene.
- Vi har ikke tenkt til å endre landbrukspoltikken med denne rapporten, sa Aasrud under onsdagens pressekonferanse.
Rapporten viser at norske særordninger som tollvern og landbruksproduksjon over hele landet, fører til økt pris på matvarer, men at andre faktorer teller mer for høyere matpriser i Norge enn i for eksempel Sverige.
- Jeg håper den videre behandlingen av funnene i rapporten vil føre til større åpenhet, slik at forbrukerne får varer til riktig pris og et tilstrekkelig utvalg. Det er bred oppslutning om norsk landbruk, og det skal vi slå ring rundt, sa Brekk.
Økt tillit
- Matkjedeutvalget peker på viktige utfordringer som vedrører maktforhold, åpenhet og informasjon om markedsmekanismer og produkter. Jeg ønsker at norske forbrukere skal få større utvalg og mangfold i butikkene i fremtiden. I denne utredningen er det flere spennende forslag som peker i den retningen, sier barne-, likestillings og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV).
- Vi satte ned utvalget for å finne løsninger som kan skape økt tillit blant forbrukerne og vi er villige til å følge opp med politisk handling for å nå de målene, sier Lysbakken.
Les kommentarer fra aktørene her
Sikre forbrukerne
Utvalget foreslår en lov for å sikre redelighet i forhandlinger og god handelskikk.
Gjennom loven skal forbrukerne sikres både rimelige priser, godt utvalg, god kvalitet og at varene er lett tilgjengelige.
For å sikre håndhevelse av loven foreslår utvalget et ombud. I tillegg mener utvalget at det bør opprettes en dagligvareportal og bedre merking av matvarer.
Utvalget ber også om at myndighetene vurderer behovet for en egen franciselov. slik som i Sverige.
Matkjedeutvalget har undersøkt hele verdikjeden, også leverandørene og matindustrien. Blant leverandørene kan de største sette betingelsene for de sterkeste merkevarene, men øvrige leverandører, primærprodusenter og kjøpmenn har liten innflytelse og innsikt i egne betingelser.
Utvalget mener at en videre utvikling i favør av handelsleddet vil gi et ubalansert maktforhold i verdikjeden for mat. Dette vil være til skade for en sunn konkurranse til beste for forbrukerne.
Maktforskyvning
Utvalget har avdekket forhold som det mener kan karakteriseres som urimelig forretningsadferd. Slike forhold kan få konsekvenser for forbrukerne gjennom vareutvalg og priser, og har betydning for utviklingen av hele verdikjeden for mat. Disse forholdene er i dag ikke omfattet av eksisterende lovgivning.
EU arbeider med tilsvarende kartlegging av urimelig forretningspraksis og det diskuteres ulike tiltak. Land som Frankrike og England har allerede utarbeidet lovverk. Utvalgets leder, Einar Steensnæs deltar i EUS høynivåforum som arbeider med dette temaet.
- Utvalgets utredning viser at handelen ikke lenger bare er handel, men også kontrollerer distribusjon, innkjøp og i økende grad industri og primærproduksjon. Handelen fremstår da som konkurrent til sine øvrige leverandører. Denne maktforskyvningen, som også skjer internasjonalt, understreker at det var viktig og framsynt å sette ned Matkjedeutvalget, sier Lars Peder Brekk.
