Nettmøtet med leder Einar Steensnæs i matmaktutvalget er avsluttet. Les svarene under.
Monopoler i matbransjen
Sendt inn av Geir Moe, 11. april kl. 11:11
Nortura og Tine har i dag svært store markedsandeler på matvarer knyttet til melk og kjøtt. Hvordan vurderer utvalge denne situasjonen
Utvalget sier at Nortura og Tine må ha en sterk posisjon i markedet for å ivareta sin oppgave som markedsregulator!
Feil Fokus
Sendt inn av Håvard Skavland, 13. april kl. 13:49
Hei! Ja kjedene har stor makt og ting kan forandres der. Men eg hadde håpet på når dere kommuniserer mot forbrurukerene, så synes eg at dere heil klart skulle tatt opp at me bur i eit høykost land og bøndene må betale for den høye prisen serviceneringa har i norge. Det blir feil og samenligne priser i europa når det er andre rammevikår der. Maten er av den beste kvaliteten i Norge, men me må huske på at me er ikkje større ennn ein middels stor by i europa, slik at me kan ikkje ha butikker med 20.000tusen varer for me bur på denne fjell knausen. Til slut vil eg minne på at me bruker desidert minst på mat kun 8% av lønna.
Start eit nytt utvalg som sammenligner matvarepriser matvarereinhet slik at me ikkje får det maset om dyr mat i norge lenger.
Norske husholdninger betaler i gjennomsnitt ca 11 pst av inntektene på mat!
Dårligere utvalg i Oslo?
Sendt inn av Lars Gjemble, 13. april kl. 23:12
Har du noen funn som tyder på at det er enda dårlige utvalg generelt i matbutikkene som er i storbyer - og spesielt Oslo?
Jeg er opptatt av økt forbrukermakt og økt forbrukervalg, og min mistanke er at det faktisk er et enda dårligere utvalg i Oslo enn i resten av landet når det kommer til hva slags produkter man kan velge mellom i butikkhyllene.
Kan du si noe konkret om hvordan prisfastsettelsen til forbrukerne skjer i forhold til økologiske produkter vs ikke-økologiske produkter?
Generelt sett vil nok en forbruker i Oslo ha langt større valgmuligheter enn en forbruker bosatt på et hvilket som helst annet sted.
Prisfastsettelse av økologiske produkter skjer gjennom forhandlinger mellom leverandør og paraplykjede/butikk som for andre varer.
Forskjellig avanse prising
Sendt inn av Thomas Cottis, 14. april kl. 07:48
Matkjedeutvalget har gjort en god analyse. Nå må vi diskutere tiltakene. Jeg tror det ikke er mulig for norsk leverandørindustri å overleve dersom kjedene fortsatt skal ha lov til å ta forskjellig avanse på konkurrerende varer. Kjedene tar lav eller ingen avanse på egne merkevarer og høy avanse på konkurerende varer av samme type. Med denne muligheten kan de skvise de produsentene de selv ønsker skal gå dårlig, og eventuelt kjøpe dem opp når bedriften er på konkursens rand. Vil Matmaktutvalgets forslag gjøre noe med kjedenes mulighet til forskjellig-avanse-prising?
Innenfor den økonomiske politikken som føres, vil det ikke være mulig å tenke seg en direkte inngripen i hvordan kjedene beregner sin avanse. Men i en velbalansert matkjede bør kjedene unngå å bidra til en uakseptabel konkurransevridning ved kryssubsidiering, hylleplasseringer og andre virkemidler som kan anvendes for skvise ut tilsvarende merkevare...
Forvente bedring?
Sendt inn av Stig, 14. april kl. 09:43
Kan vi forvente tiltak i retning av å få lokale og økologiske varer inn i butikkhyllene? Kan vi forvente at disse produktene blir en del av markedsføringen? Hva kan vi forvente av tiltak for å forkorte veien mellom jord, bord og tilbake til jord (kretsløp) og i redusert transport? Vil vi endre verden, eller blir det fortsatt tut og kjør for avmakten?
Det er i hvert fall utvalgets håp at debatten kan føre til slike virkninger. Det vil nok likevel ta tid. La oss derfor begynne med de små skrttene...
Matmakt
Sendt inn av Njål Sikveland, 14. april kl. 09:52
Det er heilt forferdeleg å registrere kor utskjemt det norskre folk er matveien. Me får stadig høyra at maten er fordyr og fordårleg kvalitet. Når me veit at det kastast mat for 12 milliardar kr. kvart år så kan det tyda på at maten er forbilleg.Det er media som hausser dette opp slik at ein får inntrykk av at det er bonden sin feil.
Når ein veit kven som verkeleg gjer arbeide med å produsera maten så vert dette heilt urimeleg.
Kor mykje han der Petter Angell har av luksusutstyr veit eg nå ikkje, men det var mest forgale dersom han ikkje har råd til eit kneippbrød og eil liter melk.
Spørsmål:Kunne det vera ein tanke å spitta dei store "kjedane" opp i mange små slik at konkuransen på det området var større og vareutvalget mindre, omtrent slik som det var på sekstitalet når "alle" var fornøyd, for jo betre folk får det jo meir misfornøyd vert dei.
Et mindretall på 6 medlemmer foreslå at innføring av en eierskapsbegrensning i dagligvare-sektoren blir vurdert.
Bevisst misledende?
Sendt inn av Simen Olsen, 14. april kl. 09:57
Rapportens tittel og undertekst er "Mat, makt og avmakt ? om styrkeforholdene i verdikjeden for mat". Dette til tross for at dere bare har gransket halve verdikjeden og ensidig uthengt de som skurker. Er undertittelen et bevisst forsøk på avleding fra den fordyrende landbrukspolitikken?
Får rapporten en oppfølger med gransking av resten av verdikjeden?
Utvalget har vurdert makten til alle aktørene i kjeden. Men siden dette er et maktutvalg, har vi brukt mest tid og oppmerksomhet på forholdene i paraplykjedene. De har jo den største makta i dag,.
Regjeringen bestemmer hvilke uredninger som skal gjennomføres. Jeg tror personlig ikke det kommer noen "nr.2" med det første.
Matpriser
Sendt inn av Åge Bankhaug, 14. april kl. 10:31
Nå har representanter for matvarekjedene blitt tatt med buksene nede og da skyter dem på det første målet som er nærmest, nemmelig politikken og regjeringen som har satt i gang denne prosessen ang. matkjedeutvalget. Mitt spørsmål er som følger: Hvorfor kan ikke matkjedeutvalget sette opp et offentelig regnestykke som alle å hvermann kan lese og som viser alle prisnivåer fra alle ledd på norskproduserte matvarer fra produsert til forbruker ut i butikk? Alle tall/inntekter fra bonden kan en jo lese i Nationen den som vil, men deretter er alt hemmelig. Urettferdig.
Hvis det norske folk fikk se dette regnestykke, ville de forstått mye mer av hvorfor landbrukspolitikken er som den er i Norge, samtidig ville de også se hvor mye bonden må arbeide for den samme matvaren.
Jeg forstår frustrasjonen.
Men utvalget har ikke tilgang til opplysninger som gjør det mulig å sette opp slike regnestykker...
Konkrete kostnader
Sendt inn av Simen Olsen, 14. april kl. 12:21
1. Hva koster det i gjennomsnitt hver nordmann at matvarekjedene har dårlig konkurranse?
2. Hva koster det i gjennomsnitt hver nordmann at vi har norsk landbrukspolitikk (høye matvarepriser grunnet handelsbarrierer, næringslivets tap på grunn av harryhandel, forhøyede skatter og avgifter som følge av landbrukssubsidier, kostnaden av manglende arbeidskraft i andre næringer, kostnaden av å fremme et spredt bosettingsmønster osv)
1. Vanskelig å anslå. Den viktigste forklaring på høye norske priser er importvern, geografiske og demografiske forhold samt høyt lønns- og kostnadsnivå. Dernest kommer årsaker som skyldes matkjeden.
2. Utvalget har ikke gått inn i slike vurderinger
Refs?
Sendt inn av Gunnar, 14. april kl. 12:40
Hva synes du om påstanden at opprettelsen av matkjedeutvalget i seg selv er en kritikk av konkurransetilsynets arbeid? Burde konkurransetilsynet ha grepet inn i forhold til de fire store kjedene tidligere?
Forholdet til Konkurransetilssynet har jeg ikke merknader til.
Men vi har lagt noe "Lissepasninger" til tilsynet som jeg forutsetter tilsynet vil interesse seg for...
fortjenesten er forstor
Sendt inn av anders svela, 14. april kl. 16:10
det må ver muligt å gi produsentene nok penger for å holde produksjonen i gang .innfør høye avgifter på fett og sukker. dette er usundt og momsfritak på grønnsaker og melk....sunn helse skal lønne seg på lang sikt ...reguler dei store kjedene .......sånn som det er nå tar dei hele gevinsten og produsentene sitter bare igjen med ulempene og risikoen ...........
Vårt bilde av situasjonen er nok litt annerledes! Men jeg er enig i at sunn mat gjerne må få preferanser, f.eks.ved lavere avgifter. Men dette er en utfordring i forhold til en effektiv administrasjon av et slikt system.
Varetilbud
Sendt inn av Reidar Andestad - Oikos - Økologisk Norge, 14. april kl. 16:12
Hei! Jeg er glad for utvalget sin dokumentasjon om at norske dagligvarekjedene sterkt begrenser vareutvalget til norske forbrukere sammenlignhet med utvalget som er i våre naboland. Dette er en viktig grunn til at det i mange butikker er et så dårlig utvalg av økologiske varer. I hvilken grad kan forslag fra utvalget endre på dette? Hva skjedde med forslag om at butikkjedene ikke skal kunne selge produkter under innkjøpspris?
Jeg håper utvalgets påpekninger i rapporten stimulerer kjedene til bidra til at flere produkter kommer i butikkene/utvalget.
Hele utvalget uttaler at salg med tap bør unngås. Men et mindretall på 5 mener at det også bør vurderes en lovmessig forbud.
Utvalg
Sendt inn av Nysgjerrig, 14. april kl. 12:54
Hva synes du personlig om matprisene og vareutvalget i norske butikker. Savner du noe?
Med min pendlertilværelse med beskjedne behov, er det lite jeg savner. Jeg tar de varer jeg trenger uten å bry meg så veldig om pris siden jeg har begrensede innkjøp.
Men etter 4 år i Paris savner jeg nok et bedre vareutvalg, f.eks mmht oster, sjømat og andre ferskvarer.
Oppdrag fra Sp?
Sendt inn av Simen Olsen, 14. april kl. 13:11
I hvilken grad føler du at Sv og Ap har vært reelt representert i utvalgets kontakt med oppdragsgiverne?
Utvalget har ikke vært partipolitisk sammensatt, mer som et ekspertutvalg eller partsammensatt utvalg!
Rapport 1 av 2?
Sendt inn av Simen Olsen, 14. april kl. 13:15
Når kommer rapport 2 av 2? Den som tar opp eierskapsforhold, maktbalanse, avanse og tiltak hos landbrukspolitikken, bonden, råvaremottakene og foredlingsindustrien?
Det kommer neppe noen utgave 2!
Deler av de temaene du nevner, er besvart i utgave 1.
Norske matpriser.
Sendt inn av arne m., 14. april kl. 13:25
Det kunne vært interessant å vite hva matkjedene kunne solgt f.eks. poteter og melk for hvis de fikk potetene og melka gratis.....( det jo nesten det som skjer nå også i forhold til butikkpris)
Det må nok andre svare på...
Produksjonsledd
Sendt inn av Rolf, 14. april kl. 13:29
Hei
Bonden får 4,50 pr liter melk, den selges i butikken for ca 13.- pr liter. Av dette går 25% mva til staten videre går det 3% (påslag) til matkjedene, mens resterende kr 5,60.-går til transport og videreforedling. Spørmålet blir da: er det riktig mht. kostnader at transport og videreforedling skal ta ut over 50% av tot.prisen pr liter melk?
Jeg har dessverre ikke forutsetninger for å besvare det spørsmålet. Utvalget har sett på markedet samlet og funnet et vesentlig høyere prisnivå på dagligvarer i Norge enn i Sverige og andre EU-land.
Dårlig utvalg?
Sendt inn av Arnt Olav Kastet, 14. april kl. 13:32
Bra rapport som er lagt fram! Men hvordan i alle dager kan det hevdes at utvalget er dårlig?
Vi har sammenliknet med tilsvarende vareutvalg i Sverige. Til sammen har det svenske dagligvaremarkedet dobbelt så mange produktvarianter som i Norge.
Importerte matvarer
Sendt inn av Vermund Lyngstad, 14. april kl. 13:58
Kjedene fremhever stadig at maten er dyr i Norge pga norsk landbrukspolitikk.Ja, det er sikkert rett for norske varer, men hvorfor er Wasa knekkebrød, Twinnings tea og sardiner i tomatsaus 20-40% dyrere i Østfoldbutikkene enn i Strømstad.
Har utvalget gjort slike sammenligninger? Og i tifelle ja, hvilke kommentarer har utvalget til dette?
Vi har gjort sammenlikninger med varer i Norge og Sverige der toll, valutaforskjeller og et høyt lønns- og kostnadsnivå i Norge er hensyntatt. Likevel er det en prisforskjell på vel 20 pst i svensk favør. Her har kjedene et forklaringsproblem.
Hva nå?
Sendt inn av Nysgjerrig, 14. april kl. 14:05
Hei.
Jeg lurer på hva som skjer videre med rapporten. Risikerer vi at den bare blir liggende og støve ned i en skuff?
Rapporten skal nå ut på en 6 måneders høring. Deretter er det opp til regjering og Storting å følge opp med tiltak.
Enighet?
Sendt inn av Sissel, 14. april kl. 14:06
Hei. Hvordan er det å jobbe i et sånt utvalg? Er det mye uenighet og høylydte diskusjoner? Er det vanskelig å bli enig?
Det har vært både en krevende, men også svært interessant oppgave. Samarbeidet med utvalgsmedlemmene har vært utmerket, selv om vi har vært uenige om mange konklusjoner. Jeg har som utvalgsleder lagt vekt på å respektere uenighetene og latt de komme klart til uttrykk.
Maktmisbruk?
Sendt inn av matmons, 14. april kl. 14:10
Vil du si at utvalget har avdekket noen form for maktmisbruk fra kjedenes side?
Vi har kartlagt forholdene i matkjeden og registrert at leverandørene og paraplykjedene gjensidig anklager hverandre for uakseptabel bruk av markedsmakt. Bare de største leverandørene med de sterkeste merkevarene kan likevel utfordre paraplykjedenes kjøpermakt.
Skuffa over matmaktutvalget
Sendt inn av Håvard Skavland, 14. april kl. 14:36
Kvifor retter dykk ikkje meir fokus på kor billig mat me har i norge, det blir feil fokus og sammenligne priser i europa, til det blir det for sammensatt til at forbrukaren fårstår det. Skal me ha norsk produsert mat så koster det. Ein eletrikar koster 800kr/time i norge , 500kr i sverje, 250 i spania, så skal bonden levere varer som prisen i europa!? Klart bonden skal vere effektiv, det vil for alltid vere dyrere og produsere i norge fordi me er i eit høgkostland.
Flytt fokus TIL FORBRUKAREN . For 100år siden brukte me 90% til mat nå bruker me under 9% i 2112 bruker me 90% av lønna igjen viss me ikkje får slutt med dette prisfokuset snart.
Fokuset i vår rapport er på forbrukeren. Men det er ikke til å komme fra at norske matvarepriser er høye. Men det skyldes dels noen bevisste politiske valg, litt geografi, litt demografi(befolkningsforhold) og noe kostnadsnivået vårt. Men noe skyldes også forhold mellom aktørene i matkjeden. Det ønsker utvalget at det skal ryddes opp i.
Gläsbygder
Sendt inn av Simen Olsen, 14. april kl. 15:04
I et annet nettmøte skriver du "svenske gläsbygder er ikke noe alternativ i norsk bosetting!" Er dette skrevet ut i fra en kost-nytte analyse? Eller er det hodeløs "koste hva det koste vil"-politikk?
Nei, her har jeg tillatt meg å uttrykke et personlig syn. Einar
Konkurransetilsynet
Sendt inn av Ola F, 14. april kl. 15:06
Professor Reidar Almås har uttalt at "Rapporten Matkjedeutvalet la fram syner at Konkurransetilsynet ikkje har gjort jobben sin". Deler du denne oppfatningen?
Utvalget har ikke hatt som oppgave å vurdere Konkurransetilsynets arbeid. Men vi har gjort oss noen betraktninger om konkurransen i dagligvaremarkedet som jeg antar tilsynet vil interessere seg for!
