Elleve personer har mistet livet i snøskred i vinter, og ikke siden vinteren 1986/1987 har skred krevd så mange dødsofre. Da omkom 12 personer i skredulykker her i landet. Vinteren før var enda verre med 22 drepte, av dem 16 soldater da skredet gikk under en øvelse i Vassdalen i Nordland. Siden den gang har snøskred tatt i gjennomsnitt snaut fire liv per år, med topper i 2000/2001 og i 2009/2010 med ni drepte begge de vintrene.
Her finner du hele statistikken
200 personer, inkludert denne vinterens elleve ofre, har omkommet i snøskred siden 1972 da Norges Geotekniske Institutt (NGI) ble landets kompetansesenter på snøskred.
Tar større risiko
Været med forvinterens strenge kulde som dannet svake lag i snøen, og mange uvær, har resultert i svært mange skred i vinter. Den andre hovedårsaken er folks oppførsel i naturen.
— Flere folk oppsøker bratt terreng, og dessverre også på dager man ikke burde gjøre dette. De gjør det for å kjøre på ski, skuter og andre aktiviteter. Denne nye typen friluftsliv er en av årsakene til de mange ulykkene vi nå ser, sier senioringeniør Kjetil Brattlien i NGI til Nrk.no.
Sju av vinterens dødsulykker har rammet skiløpere (3), skuterførere (2) og snøbrettkjørere (2). Av de øvrige har to, en brøytebilsjåfør og en tilsynsmann på et kraftverk, omkommet i arbeidssituasjoner, og i Balestrand ble to personer drept da et snøskred knuste huset de var i.
Mye vinter igjen
Brattlien frykter flere skred utover ettervinteren og våren. I fjor var det dødsulykker så seint som i mai, og særlig i Nord-Norge kan vinteren bli lang og by på farlige forhold i år. Særlig de som skal ut i bratt terreng må vise aktsomhet.
— De som skal opp i bratt terreng må ha veldig mye kunnskap, og de må tilpasse turen etter forholdene. De må alltid dra på tur med andre, aldri kjøre flere samtidig slik at flere tas av samme skred, også må de ha kameratredningsutstyr som skredsøker, spade og søkestang, advarer Brattlien.
