Tallene fra siste Pisa-undersøkelse var en lettelse for oss alle. Endelig er det begynte å gå bitte lite grann framover med norsk skole. Men ikke før hadde vi rettet oss opp i et øyeblikk av stolthet, fikk vi et nytt slag i magen. Nye forskningsresultater viser at norsk skole er laget for elitens veltilpassete barn. Vi har bygget skolen på prinsipper og ideologier som resten av verden for lengst har rangert som de minst effektive.
Tydelige stemmer fra Skole-Norge roper varsku. Mens vi ennå var i rus over Pisa-resultatene, skrev lektor og forfatter Karl-Eirik Kval en kronikk i Dagbladet, med tittelen «En skole for eliten». Han forklarte oss hvorfor det er slutt på den tiden da «gruvearbeiderens barn ble leger». Internasjonalt ligger vi helt på bunn når det gjelder å utjevne sosiale forskjeller. Norsk skole er en god skole for dem med høyt utdannete foreldre, skriver Kval. Forklaringen ligger i honnørordene som er tredd nedover Skole-Norge i årtier: Selvstendighet, frihet og valg. Ansvar for egen læring. Læreren som veileder, ikke som krevende autoritet. Elevsentrerte undervisningsformer, prosjektarbeid og egenvurdering.
Leder i Norsk Lektorlag Gro Elisabeth Paulsen deler lektor Kvals bekymringer. I en kronikk i Morgenbladet viser hun at det som i virkeligheten har skjedd, er at begrepet undervisning, som er skolens ansvar, er byttet ut med begrepet læring, som er elevens ansvar. Og siden vi vet at ikke alle barn og unge er ansvarsbevisste, selvstendige og elsker skolen, er stadig større ansvar lagt over på foreldrene. Barn skal ha god ballast i form av selvdisiplin og evne til å organisere seg, for klare den «elevsentrerte» undervisningen. Det hjelper godt at mor eller far tar en titt på ukeplanen eller viser interesse for ukas prosjektarbeid.
Elever lærer best av lærerstyrt undervisning, slår Karl-Eirik Kval fast. Han viser til den ferske rapporten «Ressursbruk og læringsresultater i grunnopplæringen» fra Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Studien konkluderer med at 90 prosent av elevens prestasjoner kan tilskrives foreldrenes utdanningsbakgrunn. Dagens skole er designet for barna til dem som har makt til å bestemme hvordan skolen skal være. Derfor passer dagens skole best for de bedrestiltes barn. Kvaal kaller det middelklassens konspirasjon. Påstanden passer dårlig med det stolte bildet av norsk enhetsskole. Noen ganger gjør det likevel godt at det svir i vante forestillinger.
Uroen over skolepolitikken ble ikke mindre da tidenes største internasjonale skoleundersøkelse nylig ble publisert. Undersøkelsen rangerer pedagogiske tiltak og retninger etter deres effektivitet og læringsresultater. På en liste over 138 variabler, viser det seg at de tiltakene som har preget norsk skole de siste årene, lå uhyggelig nær bunnen. Baseskoler, der klassestruktur og klasserom er kastet ut, lå som nummer 133 på rangeringslisten. Elevansvar for ukeplaner og egen læring lå på 132. plass. Aldersblanding, som har vært en del av reformene på mange skoler, lå på 131. plass.
«Vi har satset på de ti dårligste faktorene». Slik oppsummerte professor i pedagogikk Thomas Nordahl undersøkelsen. Nordahl er overbevist om at tydelig klasseledelse, nærhet, ro og orden er grunnleggende for all undervisning. Professoren har lenge vært en krass kritiker av norsk reformskole. Han er godt kjent som støttespiller for lærere som har sukket over de utallige reformene. Men lærere som fortsatt liker klasserom og tavle, har helst holdt kjeft. De er lei av å bli stemplet som bakstreverske og reformredde. Nordahls dom over reformskolen er klar: Alle reformene vil vise seg i arbeidsledighetstallene framover. Eksperimentenes ofre vil finnes igjen i Navs statistikker.
Dystre utsikter. Men kunnskapsminister Kristin Halvorsen besvarte professorens kommentarer til den internasjonale undersøkelsen med at reformenes og eksperimentenes tid er forbi i norsk skole. Dette er gårsdagens skole, hevdet Halvorsen. Lektorlagets Gro Elisabeth Paulsen føler seg likevel ikke trygg. Fortsatt bygges baseskoler og basebarenhager, påpeker Paulsen. Til tross for at en undersøkelse gjort i Oslo-skolen viser at hele 81 prosent av lærerne mener klasseromsskoler er beste pedagogiske alternativ.
Den mest fruktbare reformen som nå kan innføres i norsk skole, er at lærerne etter mange og trange år igjen blir lyttet til. Få læreren tilbake på samfunnets kateter. La politikere og pedokrater lytte og lære. For tro det eller ei: Det kommer mye klokt fra Skole-Norge nå til dags.
Drude Beer er kommentator i Nationen.
