Fikk millionbot for andres miljøsynd

Lillejulaften 2004 fikk grunneier Amund Grindalen en drøy julehilsen fra Statens forurensningstilsyn (SFT).

Grindalen ble varslet om et mulig krav på ni millioner kroner for fjerning av miljøfarlig kreosot på tomta si på Vestad i Elverum.

Grunneieren har verken forurenset eller kjent til noen forurensning på tomta som var festet bort. I går startet Grindalen kampen i Sør-Østerdal tingrett.

Miljøverndepartementet har stevnet grunneieren fordi han nekter å betale et krav på 2,3 millioner kroner.

Dersom Grindalen taper, vil Bondelaget ha loven endret.

— Ellers kan vi få se mange tilsvarende saker, sier juridisk fagsjef Ole Jacob Helmen.

Forurenser forsvant
På 50-tallet ble en tomt på eiendommen Grindalen festet bort til Elverum Treimpregnering AS. Fra 1964 ble store mengder jernbanesviller og telefonstolper impregnert her.

Da Amund Grindalen tok over eiendommen, inkludert den fortsatt bortfestete tomta, i 1992, var det 10 år siden kreosotbruken opphørte.

I 2004 vedtok SFT (i dag Klima- og forurensningsdirektoratet, KLIF) å rydde eiendommen for kreosotholdig masse. Kostnaden ble på nær 15 millioner. Regningen skal etter loven sendes forurenser.

Men virksomheten har fusjonert med Trøndelag Impregnering, som senere har endret navn og selskapsstruktur.

— Det er svært usikkert om det vil være mulig å finne igjen den opprinnelige forurenseren, skriver Miljøverndepartementet i 2007. KLIF vurderer jobben som «komplisert og tidkrevende», og den jobben kan det ikke kreves at KLIF må ta. Da kan grunneier holdes ansvarlig, ifølge departementet.

Avviser kravet
— Regningen skal sendes forurenser, ikke en grunneier som tilfeldigvis er lett å få tak i, sier Ole Jacob Helmen i Bondelaget.

Da kravet mot Grindalen kom i 2007, var summen redusert til 3,5 millioner. Etter at Grindalen klaget, reduserte Miljøverndepartementet kravet.

KLIF påpeker at oppryddingen på tomta gjør at den kan brukes til boligformå. Det har økt verdien til 2,375 millioner kroner, ifølge en takst.

— Verken tidligere eller nåværende grunneier har bidratt til forurensing av eiendommen, og har heller ikke kunnet forhindre forurensing, påpeker Norges Bondelag i et brev til SFT.

— Å holde slike grunneiere ansvarlig, strider mot prinsippet i forurensningsloven om at forurenser må betale, anser Bondelaget.

Lovfestet uten debatt
Grunneiersiden påpeker at ordet i lovteksten som skaper trøbbel for Grindalen, aldri har vært på høring.

Etter paragraf 7 i forurensningsloven må ingen «ha, gjøre eller sette i verk» noe som kan forurense.

Ordet «ha» ble tilføyd i lovteksten av Miljøverndepartementet etter at lovteksten hadde vært på høring.

Staten kjøpte kreosot
Bondelaget peker på at det er staten selv, via NSB og Televerket, som har nytt godt av den forurensende aktiviteten.

— Det er impregnerte telefonstolper og jernbanesviller som statens selskaper har hatt behov for, påpeker Bondelaget.

Det er klart urimelig å gjøre bortfester ansvarlig for forurensing som fester har begått. Dersom forurenser ikke kan spores opp, må det være et samfunnsansvar for staten å bære kostnaden, anfører Norges Bondelag.

— Hva med gamle søppeldeponier som leietakere har etablert, spør fagsjef Helmen i Bondelaget.

Dersom impregneringstomta hadde blitt solgt og ikke festet bort på 50-tallet, ville Grindalen gått fri i dag.

— Det lave nivået på festeavgifter er ikke i nærheten av å gjenspeile et eventuelt oppryddingsansvar for grunneier, mener Bondelaget.

Bondelaget og Glommen Skog støtter grunneierens rettssak økonomisk.

Grunneieren var ikke tilgjengelig for kommentar mandag.