Jens Stoltenberg har tro på det nye systemet. De nye reglene skal ifølge ham være mer rettferdig. Dessuten gis den enkelte større valgfrihet.
I praksis innføres to ulike pensjonssystemer i Norge. En for ansatte i privat sektor — en annen for offentlig ansatte. Det er de offentlig ansattes fagforeninger som i stor grad har sørget for forskjellen. De har ønsket å beholde det gamle systemet, hvor jobb ved siden av pensjon gir kraftig kutt i utbetalingene. Det har organisasjonene kjempet for i god mening. I privat sektor skal arbeidstakere over 62 år kunne motta både pensjon og full lønn, uten å bli straffet for det.
Resultatet vil bli en forsterking av lønnsforskjellene som allerede finnes mellom privat og offentlig sektor, som igjen er en vesentlig årsak til lønnsgapet mellom kvinner og menn. Det nye pensjonssystemet kan også gjøre det vanskeligere å rekruttere kvalifisert arbeidskraft til offentlig sektor. De spreke arbeidsføre, som vil og kan jobbe ut over pensjonsalderen, går fete år i møte. Forskjells-Norge forsterkes, også blant de eldre. Ulikhetene vil ikke bare være der i praksis, slik vi allerede har sett. Nå vil de også være juridisk og politisk forankret.
Mandag denne uka gjenga Aftenposten en undersøkelse som fagorganisasjonen Akademikerne har fått utført. Her kom det fram at 68 prosent av oss ikke kjenner til hva de nye reglene vil bety for deres egen pensjon. 79 prosent av oss har heller ikke gjort noe for å få informasjon om pensjonene. Over halvparten av de spurt visste ikke om de hadde ytelsesbasert eller innskuddsbasert tjenestepensjon.
For politikerne må dette være trist lesning. For litt av poenget med pensjonsreformen er at folk skal stå lenger i jobb. Endringene i befolkningssammensetningen, at vi får flere pensjonister i forhold til antall mennesker i arbeid, gjør at det var helt nødvendig å tilpasse pensjonssystemet. Dessuten er det jo en kjensgjerning at folk lever lenger, og at vi er arbeidsføre i flere år enn før. Spleiselaget for pensjonene måtte derfor utvides.
Men om politikerne skal lykkes, må jo folk tilpasse seg de nye reglene. — Når arbeidstakerne ikke har kunnskap om pensjonssystemet, er det stor fare for at de ikke tilpasser seg den på riktig måte, påpekte Knut Aarbakke, leder for Akademikerne til Aftenposten. Han fryktet blant annet at mange med innskuddsbasert tjenestepensjon ikke har forstått at det er arbeidstakeren selv som bærer risikoen knyttet til avkastningen, og at tjenestepensjonen faller helt bort fra fylte 77 år. Ifølge tall fra Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) har i overkant av 60.000 ansatte i norske bedrifter fått pensjonsordningen sin endret fra ytelse til innskudd de siste tre årene.
Statistisk sett taper mennesker med lav utdanning og inntekt dessverre på mange områder i livet. Mer usunn mat, mindre fysisk aktivitet, svakere skoleresultater er fremdeles kjennetegn selv etter tiår med utjevningspolitikk. I enkelte bydeler i Oslo er det hele ti års forskjell på forventet levealder. Menn og kvinner bosatt på Oslo Vest lever godt og lenge. De vil dermed både kunne jobbe lenge og få utbetalt pensjon lenge.
Etter all sannsynlighet er det også de som har det best fra før, og som er mest samfunnsorienterte og har høyest utdanning, som kommer best ut av pensjonsreformen. De vil være raskest ute med å tilpasse seg ordningene, og dermed være vinnerne også her. Med tilknytning til de såkalt «frie yrkene» i privat sektor har de også all mulighet til å gjøre de mest økonomisk lønnsomme valgene. En hjemmepleier, som allerede har utslitt rygg, vil etter statistikken å dømme ha problemer med å være i arbeidslivet til fylte 62. Urettferdighetene er tunge å bære.
Samtidig er de nye ordningene dyre. Årets lønnsforhandlinger ble spesielt dyre fordi pensjonene også ble tatt med. Resultatet ble at ingen skal tape, men alle som jobber ekstra lenge skal vinne. Regningen går til staten og til bedriftene. Og den er stor.
Det er heldigvis god oppslutning om spleiselag i Norge. Men når det er de som har det best fra før som igjen blir vinnerne, er det ikke sikkert viljen blir like sterk. Pensjonsreformen er ikke ferdig snekret før den trer i kraft. Det er et tegn. Slike bygg krever fort ombygging.
Pernille Huseby er politisk redaktør i Nationen
