Bøndene med minst jord og høyest alder tror minst på at de fortsatt driver gården sin om ti år. Men det er fortsatt optimisme å spore.
Det viser en undersøkelse Landbrukets Utredningskontor (LU) har gjort for Nationen.
74 prosent av bøndene tror det er landbruksaktivitet på gården deres om 10 år. 17 prosent svarer nei og 9 prosent vet ikke. Det er drøyt 1000 aktive bønder som har vært med i undersøkelsen.
— Hovedfunnene er at det er bøndene med de små brukene, de som henter en liten andel av inntektene fra gården og har annen jobb ved siden av, som er mest pessimistiske, sier administrerende direktør Hanne Eldby i LU.
— Det gjelder spesielt på Vestlandet, men også i Nord-Norge, hvor det er flere enn ellers i landet som ikke tror det vil være gårdsdrift om ti år, sier hun.
Positive kornbønder
De eldste gårdbrukerne har minst tro på fortsatt drift. Blant de over 60 år svarer 62 prosent et klart ja på om de tror det er drift om ti år. Til sammen 37 prosent svarer nei eller vet ikke. Samme tall for de under 40 år er 87 og 13 prosent.
Totalt sett er det ikke store variasjoner innen produksjonene. Men kjøttprodusentene er med sine 71 prosent ja de som tror minst på drift om ti år. De mest positive er kornbøndene, der 86 prosent tror jorda er drevet også i 2020.
— Når vi bryter tallene ned på areal er det kanskje ikke så overraskende at det er de på de minste brukene som er mest i tvil om hvordan det vil se ut om ti år, sier Eldby.
Blant dem som oppgir å ha under 100 mål svarer 25 prosent nei og 10 prosent at de ikke er sikre på fortsatt drift. For de med mer enn 250 dekar er tallene henholdsvis åtte og sju prosent.
Har sett verre
Alternativene LU har spurt om som de viktigste til at bøndene ikke tror på fortsatt landbruksdrift er «går av med pensjon, ingen til å ta over», «går over i annet yrke og avvikler gårdsdriften» og «andre årsaker». Totalt svarer 24 prosent alternativ en, fem prosent at de går over i andre yrker og 62 prosent andre årsaker.
I den store gruppen av andre årsaker vil vi sikker finne mange som peker på økonomien, sier Eldby.
Det tror også Bondelagets generalsekretær Per Skorge.
— Vi har sett verre tall enn disse. Spesielt positivt er det at de unge er de mest framtidstro, sier han.
Han viser også til Riksrevisjonens rapport som kom i høst. Dårlig inntekt, ubekvem arbeidstid og lite fritid, samt krav om store investeringer for å kunne fortsette driften kom fram som viktige faktorer til at gårdbrukere ikke tror at noen kommer til å ta over driften.
Optimisme å spore
— På tross av dette er det et klart flertall som tror på framtida. Jeg føler også det er en viss optimisme å spore. De siste årene har gitt bedre oppgjør selv om vi er langt unna å være fornøyde. En annen ting er den internasjonale matvaresituasjonen. Verden trenger mat og vi ser det er knapphet. Det gjør at flere ser viktigheten og nødvendigheten av å produsere mat også her til lands, sier Skorge.
— Tallene for de som ikke tror på drift om ti år er ikke høyere enn jeg hadde trodd. Jeg velger å se positivt på alle som har tro på framtida tross lav inntekt og mye arbeid, sier han.
Men det er liten tvil om at mange gårder må gjennom omfattende investeringer de neste årene. Det må myndigheten ta på alvor om vi skal få med oss flere videre til å gjøre verdens viktigste jobb, sier generalsekretæren.
— Det klart det er svært alvorlig når over en fjerdedel ikke er trygge på at det er drift på deres bruk om ti år. Det er et klart signal som myndighetene må ta på alvor, sier leder i Småbrukarlaget, Merete Furuberg. Selv om også hun har sett dystrere spådommer.
— Spesielt i en situasjon hvor vi vet verden og Norge trenger mye mer matproduksjon i årene framover må varsellampene ringe kraftig både av denne og andre undersøkelser som peker i samme retning, sier hun.
