Før i tiden skremte man barna med at trollet skulle ta dem. Eller at de ville havne hos fanden sjøl. Målet var at ungene skulle være flinke og gjøre som mor og far sa. I dag skremmer man med NAV.
For hvis du ikke gjør lekser, lærer matematikk og fullfører videregående skole, blir du mest sannsynlig både arbeidsledig og ufør. Antakelig blir du både narkoman og kriminell i tillegg. I alle fall sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen det. I sin tapre kamp for at flere skal gjennomføre videregående skole, peker Halvorsen på at fengslene er fulle av folk som sluttet for tidlig på skolen. Veien til fengselet er brulagt med skulk og elendige skoleresultater.
Derfor er det god samfunnsøkonomi å bruke penger på å få flere gjennom 12-årig skolegang, mener Halvorsen. Det har hun selvfølgelig rett i. Men enda bedre ville det vært å la flere slippe skolepresset uten å bli stemplet som evige tapere. Når ble det farlig å gå på jobb før man var 20? Nye tall fra Statistisk sentralbyrå tilbakeviser dessuten at det i framtiden blir umulig å få jobb uten fagutdanning. Det vil være behov for over 20 prosent ufaglært arbeidskraft i Norge i 2025.
Skole er bra, men ikke for alle, i alle ungdomsårene. Debatten går rasende i mediene for tiden. Forsker Håkon Høst, fra Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning skrev nylig en kronikk i Aftenposten under tittelen «16-åringer ut i jobb!» Hans budskap er at 16-åringer må få anledning til å lære seg å jobbe, før de får både arbeidsevne og -muligheter ødelagt av en meningsløs skoletid. Eller som professor i sosiologi Ottar Brox sier det i Klassekampen denne uka: Før de skaffer seg vaner som kanskje gjør dem varig uskikka for arbeidslivet.
Mange ungdommer som slutter på videregående, etter årevis med skulk og unnasluntring, blir gående ledige. Det gir verken selvtillit, kompetanse eller evne til tilpasning. Håkon Høst reklamerer for prøveprosjektet Praksisbrevordning, iverksatt av Kunnskapsdepartementet. 16-åringer blir ansatt i bedrift på toårskontrakt, samtidig som de er inne på skolen en dag per uke, for å gjennomføre pensum i norsk matte og samfunnsfag. Modellen ligner mye på den gamle lærlingordningen hvor man vekslet mellom bedrift og skole. Høst følger forsøket som startet i 2008. Så langt er det en suksess.
De unge er ifølge Høst glade for å flytte fra klasserommet ut i arbeidslivet. De lærer å jobbe, ta ansvar og kommer ut av taperrollen. I tillegg klarer ungdommen de teoretiske kjernefagene, selv om det koster mye slit. Høst sin forskning viser så langt at de fleste av ungdommene ønsker å fullføre videregående med fagbrev etter de to årene i praksisbrevordningen.
Men utdanningslinja har grodd seg dypt og fast ned i Skole-Norge. Med Reform 94 skapte utdanningsminister Gudmund Hernes en skole med akademiske ambisjoner også på vegne av dem som ikke har slike ambisjoner. Kronikken «16-åringer ut i jobb» ble møtt med karakteristikker som «skandaløst» og «fordommer». «Man bør ikke invitere vanlige ungdommer inn i et opplæringsløp som ender opp med lavere kompetanse enn fullført videregående opplæring», skrev Ragnhild Lied i Utdanningsforbundet og Tor-Arne Solbakken i LO, i Aftenposten. Igjen denne krisebeskrivelsen: «Kompetanse lavere enn videregående opplæring», er skrekkvisjonen. For noen kan det være redningen.
Historieprofessor Ellen Schrumpf ved Høgskolen i Telemark bidrar også til debatten. I Klassekampen viser hun hvordan skolen historisk har lagt stadig større beslag på barns og unges tid og ressurser. Den franske idéhistorikeren Phillipe Aries kaller utviklingen «den store innesperringen». Uansett hvor god skolen er, noen unge orker i perioder av sitt liv ikke å være der. Fengselsfølelsen kan komme lenge før man havner bak murene i Halvorsens dystre univers.
I fjor vinter var Nationen på reportasjetur på Mære landbruksskole i Nord-Trøndelag. Der møtte vi gutter som allerede i ungdomsskolen var knekt av teori og så på seg selv som skoletaper. På Mære fulgte de utdanningstilbudet «Bedrift gårdsarbeid». Med fare for å lage en solskinnsreportasje, kunne vi fortelle om aggresjon som ble forvandlet til samarbeid, depresjon som måtte vike for framtidshåp. Ungdommene hadde to timers teori i uka. Resten av tiden var gårdsarbeid. I fjøset møtte vi slamper som holdt på å bli menn. «Drømmen er å bli bonde, vettu», lød det mellom kukroppene. Praktisk arbeid er ikke farlig. Heller ikke for ungdom.
Drude Beer er kommentator i Nationen
