— Vi må ikke øke matproduksjonsmålene, men redusere dem i forhold til innsatsen som er tilgjengelig, sa Høyres Svein Flåtten under fredagens landbruksseminar.
Resignert skepsis
Den konklusjonen får nestleder Brita Skallerud i Bondelaget til å reagere med resignert skepsis.
— Med retningen Høyre vil føre landbruket i vil det bli betraktelig mindre innsats å sette inn. Budsjettforslaget deres legger opp til sentralisering, såkalt effektivt landbruk og mange færre bønder. Derfor håper jeg velgerne får opp øynene for hva dette vil ha å si for norsk matproduksjon og Distrikts-Norge slik vi kjenner det, sier Skallerud.
Også Trygve Slagsvold Vedum (Sp) reagerer på Høyre og Frps tilnærming til landbruket.
— Jeg er skremt over retningen Høyre og Frp legger til grunn i landbrukspolitikken, sier Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
Les også: Alternative budsjett er eit spel
- Respekterer ikke avtalen
Sp-nestlederen sier det er synd at Frp og Høyre behandler landbruket som de gjør.
— De respekterer ikke avtalen mellom bøndene og staten, og i strid med denne vil de gjennomføre massive kutt. Jeg tror ikke Høyre ville tenkt tanken på å utvise seg på samme måte mot noen andre næringsaktører enn bøndene. Det er skremmende å tenke på de to partiene kan komme til å regjere sammen. I tidligere regjeringer har Høyre blitt balansert av sentrumspartiene, men nå vil partiet bli dratt i motsatt retning, sier Slagsvold Vedum.
— Kuttene Høyre foreslår er i seg selv dramatiske, siden marginene i landbruket er så små. Dersom det skal forsterkes ytterligere av Frp, så vil det rasere norsk landbruk som vi kjenner det og fjerne forutsigbarheten for bøndene.
Bærebjelke
— Partiene har også et annet syn på den andre bærebjelken i norsk landbruk, tollvernet, som gjør at vi kan ha et nasjonalt marked.
Slagsvold Vedum kommer fra Stange i Hedmark, det området i landet med størst bruk. Han mener den blå-blå tollpolitikken ville ramponert hans hjemmemiljø.
— Hadde tollvernet forsvunnet og støttenivået blitt kuttet, slik partiene ønsker, ville det ikke vært noe poeng i å drive stort. Det ville blitt slik at dess større, dessverre.
Slagsvold Vedum er skuffet over at de store bygrupperingene i Høyre åpenbart har fått større innflytelse på partiets politikk.
— Frp og Høyre er så på linje i landbrukspolitikken, at forskjellen i kuttlysten ikke vil hindre regjeringssamarbeid mellom partiene. Det er synd og skremmende, sier han.
Frp er overrasket
Torsdag skrev Nationen at 40 prosent av de som oppgir Frp som partipreferanse, ønsker økte overføringer til landbruket. Dette kom fram av en undersøkelse Respons har utført for Norges Bondelag og Landbrukets Utredningskontor.
Fremskrittspartiet avviser at motsetningene mellom partiet, som vil kutte overføringene, og den betydelige delen av velgergrunnlaget som vil øke overføringene er problematiske.
— Jeg vil heller at Fremskrittspartiet er et stort parti enn et lite, sier Frp-politiker Ulf Leirstein.
— Når Frp har blitt et så stort parti, vil ikke alle velgerne være enig i hele partiprogrammet. Jeg er overrasket over at andelen som vil øke landbruksstøtten er så høy, men det er uproblematisk. Våre standpunkter om subsidier er velkjente. Så lenge de likevel vil stemme Frp, så er det ingen problemer, sier Leirstein.
— Sju av ti Frp-velgere i undersøkelsen ønsker også økt matvareproduksjon. Er det mulig med Frp ved roret?
— Det innebærer ingen motsetning. Det finnes forskning som viser at man kan kutte vesentlige deler i subsidiene til det norske landbruket og likevel beholde eller øke matproduksjonen. Færre bønder og større produksjonsenheter gir mer effektivitet, sier Leirstein.
