Ei spørjeundersøking som Respons har utført for Norges Bondelag og Landbrukets Utredningskontor viser at åtte av to nordmenn meiner det er viktig at Norge klarar auke matproduksjonen i takt med folketalsveksten. Ønske om auka matproduksjon står omtrent like sterkt i nesten alle delar av befolkninga. Det er Norges Bondelag glade for.
— Folk er opptatt av og les om dei enorme utfordringane verda står over med tanke på å skaffe folk nok mat. I det store og heile er det brei oppslutning om at matproduksjonen her i landet må aukast. Det er godt nytt for landbruket, seier generalsekretær Per Skorge i Norges Bondelag.
— I utakt med veljarane
Skorge og resten av landbruket tar imot politikarane i Stortingets næringskomite i dag for å diskutere framtida til landbruket.
Generalsekretæren til Bondelaget er derfor ekstra nøgd med at ønsket om auka matproduksjon står tilnærma like sterkt i alle grupper, nesten uavhengig av partipreferanse. Sterkast er viljen til auka matproduksjon blant Sp-veljarar, men sjølv blant Frp-veljarar, som er grupperinga som er minst opptatt av auka matproduksjon, er det meir enn sju av ti som meiner det er svært eller ganske viktig å auke matproduksjonen.
— Det er interessant i seg sjølv at det er så jamn og brei oppslutning i alle parti, men det er jo ein del paradoksale motsetningar mellom parti og veljargrunnlaget. 40 prosent av Frp-veljarane seier at dei ønskjer å auke overføringane til landbruket, men partiet dei stemmer på ønskjer å halvere overføringane. Der er dei kraftig i utakt med sine eigne veljarar, seier Skorge.
Delt syn på metoden
På spørsmål om korleis du meiner ein best kan sikre at det blir produsert meir mat, svarar 31 prosent auka overføringar til landbruket over statsbudsjettet. Partiet Rødt har høgast svarprosent her med 86 prosent, medan 44 prosent av Sp-veljarane, 40 prosent av Frp-veljarane og 36 prosent av SV-veljarane føretrekkjer denne metoden.
28 prosent av dei spurde meiner forbrukarane må akseptere å betale meir for maten. Her er det veljarane til Sp og Venstre som har høgast prosentdel med rundt 50 prosent, medan KrF, SV og Ap følgjer etter.
Svaralternativet «Konsentrere landbruksproduksjonen i dei mest produktive områda» fekk 33 prosent oppslutning. Det alternativet var det 49 prosent av Høgre-veljarane føretrekte, med Frp- og Ap-veljarar omtrent på landssnittet.
Vil ha drift i heile landet
Dei spurde blei også utfordra på kor viktig dei meiner det er å ha matproduksjon over heile landet. 72 prosent meinte det var svært eller ganske viktig, medan det berre var 7 prosent som meinte det ikkje var viktig.
— Det tyder på at folk ser verdien av å ha eit aktivt landbruk over heile landet. Det igjen er viktig for både kulturlandskapet og det å ha levande bygder, seier Skorge.
Han tolkar svara i undersøkinga som ei solid støtteerklæring til det norske landbruket.
— Folk ser at vi har eit stort ansvar for å utnytte ressursgrunnlaget og ta vår del av dei enorme utfordringane det er å produsere nok mat i verda framover, seier Skorge.
