Animalia, fagsenteret for kjøtt og fjærfe er bekymret fordi utviklingen går i feil retning.
— Det er betydelige dyrevelferdsproblemer knyttet til transporten av fjærfe. Derfor har vi satt i gang flere prosjekter og søkt om forskingsmidler for å se hvordan vi både kan få ned dødeligheten og unngå skader fra hønsehusene og underveis til slakteriet, sier Ola Nafstad, direktør for husdyravdelingen i Animalia.
Han peker på at det og er et problem at utallige kyllinger ankommer slakteriene i live, men med skader for eksempel på vinger som er brukket.
— Vi ser store variasjoner i hvor høy dødeligheten er forskjellige steder. Det forteller oss at det er mulig å gjøre noe, sier Nafstad.
Store tall
Prosentvis er dødeligheten totalt på 0,21 prosent av transporterte dyr. Grunnen til at dødelighetstallene blir så høye er det totale volumet. Over 60 millioner kyllinger, kalkuner, verpehøns og ender inngår i statistikken til Animalia.
Desidert største er slaktekylling, med oppimot 58 millioner dyr til slakt i fjor. Dødeligheten var 0,21 prosent i 2009, Samme tall var 0,15 prosent i både 2008 og 2007 og 0,17 prosent i 2006.
— Tallene er slett ikke overraskende. På oss virker det som om dyrevelferdsloven i liten eller ingen grad gjelder for det industribaserte landbruket som fjærfe er. Det gjelder både mens de ales opp og under transport. Kyllingene lider fra fødsel til død, sier Odd Harald Eidsmo i Dyrebeskyttelsen.
— Dyra vokser så fort at skjelettet ikke holder tritt med kroppen. Mange dør allerede i hønsehusene og da er det ikke rart de ikke klarer transporten, sier han.
En kylling veier om lag 40 gram når den kommer til fjærfebonden. 30 dager senere er den klar for slakting og veier da om lag 1,6 kilo.
Eidsmo legger noe av skylden forbrukerne som blir stadig mer glade i smaken av fugl.
— Det er et problem at folk spiser mye kylling og på død og liv skal ha den så billig. Det gjør at bøndene presses på marginer og ikke sørger for at dyra har det godt, sier han.
— Tallet på transportdøde er for høyt og skal ned. Men det ser kanskje verre ut enn det er, sier leder i norsk Fjørfelag, David Koht-Norbye.
Naturlig
— Vi regner med rundt 3 prosent naturlig død fra kyllingene kommer til de er klare til slakting hos den enkelte. Det betyr at med for eksempel 60 millioner kyllinger totalt vil over to millioner dø naturlig. En del av disse dør da naturlig også under transport, Kanskje så mange som halvparten av de over 100.000 det refereres til, sier han.
De fleste slaktebilene er i dag slik at temperaturen kan reguleres. Men fremdeles dør det dyr fordi det er ekstremt varmt eller kaldt i været under transporten.
— En ulykke med en slik bil vil også gi store utslag i tallene, sier han.
Koht-Norbye understreker at om dyra har hatt det bra og er ved god helse under oppveksten får det ned dødeligheten under transport.
— Et dyr som allerede er stresset og litt skralt vil selvfølgelig ha letter for å dø i stresset en transport medfører, sier han.
