Reindriften vil ha unnskyldning for mistenkeliggjøringen.
-Seriøse og solide tapsundersøkelser viser at rovdyrtapene i reindriften er mye større enn det som blir erstattet. Men selv forskere blir ikke alltid trodd, hevdet Ole Jakob Sørensen fra Høgskkolen i Nord-Trøndelag på Sametingets første nasjonale rovviltseminar i Stjørdal torsdag.
- Jeg var med på vårflytting av rein i Børgefjell i 1986, og dokumenterte voldsomt stor jervaktivitet. Det var ferske jervespor overalt der vi kom. Dette la jeg fram for DN?s ledelse etterpå men ble ikke trodd. «Så mye jerv fantes ikke». Riktignok var mye usikkert i forhold til dagens metoder, men følelsen av å ikke bli trodd var ikke moro.
Enormt rovdyrtap
På 1990-tallet utførte Ole Jakob Sørensen mange studier på rovdyrtrykket i nordtrøndersk reindrift ved hjelp av dødelighetssendere som varsler når dyr dør. På rovviltseminaret onsdag la han fram resultatene fra flere av disse, og hovedtrenden var helt klar.
Rovdyr sto for 80 til 90 prosent av tapet av dyr på beite, men det varierte om det var ørn, bjørn, jerv eller gaupe som tok mest rein.
- Vi dokumenterte at rovdyr var hovedårsaken til tap, også at tapene var lave på Otterøya, som er ei øy uten rovdyr, og at tapene gikk ned ved sterk utskyting av gaupe. I sauedriften erstattes 70 prosent av det omsøkte i gjennomsnitt, i reindriften bare 35 prosent av det som er omsøkt. Dette er ikke rimelig, sier Ole Jakob Sørensen.
Les også: Rein tatt av ulv i Finnmark
Sørensen er førsteamanuensis og tidligere prorektor ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Han driver ikke lenger med forskning og søker ikke midler, men synes i ettertid at forskningsresultater han og kolleger kom fram til over år har hatt merkelig liten effekt.
- Resultatene er publisert internasjonalt, men de er nok ganske så anonymisert av naturforvaltningen her hjemme.
Få erstattes
Sørensen hadde også med tall av nyere dato. For reindriftsåret i fjor hadde reindriften totalt i Nord-Trøndelag en vinterflokk på 12.000 dyr. Næringa meldte fra om et tap på 5.000 dyr, trakk fra en egenandel og søkte om erstatning for 4.600 dyr. 2.900 ble erstattet, det vil si 63 prosent.
- Reineierne i Nord-Trøndelag fikk altså god uttelling i forhold til næringa ellers med bare 35 prosent erstatning i snitt. Men hvorfor fikk de ikke 85 prosent av søknadene innvilget når et slikt tap er dokumentert? Det kreves mer forståelse. Riksrevisjonen som refser erstatningsordningen må forstå mer, og ledelsen i enkelte av landets største aviser som gjør det samme, bør vite at det er forskjell på å drepe og spise beitedyr, for overskuddsdrepere finnes hos alle rovdyr.
Ifølge Sørensen så er det biologiske toleransekravet for tap av rein at det minimum 20 prosent av kalvene får leve videre.
- Med et kalvetap på 75 prosent så har næringsutøverne ingenting å selge. Ut fra kravene til rødlisting av arter, så vil jeg si at reindriften burde stå på rødlista. Reindriften er en kultur som er stedvis svært truet.
Det siste var ikke minst mange av de samiske innlederne enige i. Mattias Jåma fra Snåsa er en ung reineier som forteller at de innen Luru reinbeitedistrikt driver med rein inntil det som er verdens tetteste brunbjørnbestand, det vil si rett over grensa i Jämtland.
Rovdyra styrer
Krever unnskyldning
- Scandlynx viser at enkelte gauper kan ta opptil en rein per dag. Kunnskapen vi har nå bekrefter at reineiernes observasjoner er nærmere realitetene, og at det er myndighetene som opererer med feilaktige tall. Rovviltmyndighhetene må erkjenne dette for å gjenopprette tilliten. Vi forventer en unnskyldning fra staten for den mistenkeliggjøring som er sådd over lang tid og som har vært en hard belastning både menneskelig og økonomisk, sier Kristina Eira.
Også naturvernere mener at reindriften er en så utsatt næring at det snart må tas hensyn til av rovviltforvaltningen.
- Gaupe- og jervejakta som virkemiddel. Det vil si jakt der det er mest prekært, og ikke bare jakt for å oppfylle jaktinteresser. Dette har vi tatt opp med rovviltnemnda i region 6, men så langt uten å få gjennomslag, sier Arnodd Håpnes, fagleder for naturmangfold i Norges Naturvernforbund og selv nordtrønder.
- Men dere har kanskje ikke de samme målene som reindriften når det gjelder rovviltbestandene?
- Jo, vi vil ha balanse mellom rovvilt og beitedyr. Vi mener bestandsmålene for rovvilt skal nås. Ellers er vi veldig på linje med reindriften og åpen for virkemidler når bestandsmålet er nådd, som for gaupe og jerv. Vi i Nord-Trøndelag har nok noen synspunkter som er ulik de i mer sentrale strøk innen forbundet, sier Kjell Derås, landsstyrerepresentant i Naturvernforbundet.
Les mer i Nationens papirutgave eller digitale avis fredag 12. november.
