Nationen.no fortalte i går at Statskog vurderer å bla opp 1,5 milliarder offentlige kroner for de tre aksjeselskapene som utgjør Borregaard-skogene. Artikkelen var basert på et oppslag i Dagens Næringsliv, som siterte anonyme kilder.
Mens Orkla kan le hele veien til banken (skogeiendommene er bokført med 300 millioner kroner i verdi), må Statskog i så fall belage seg på å ta opp lån.
— Ut fra vanlig prising av norsk skog er 1,5 milliarder kroner veldig dyrt, sier Gudbrand Kvaal, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.
— Dagens kontantstrøm fra eiendommene kan ikke forsvare en slik investering.
Sjansen er stor for at Borregaardskogen vil havne rett på Høyres liste over statseiendom for salg. Her står allerede deler av Statoil, Entra, Flytoget, SAS, Statskonsult, Cermaq og Baneservice.
— Dårlig idé
— Det er ingen god idé at Statskog kjøper skogene, sier Høyre-representant i finanskomiteen, Gunnar Gundersen (Hedmark).
— Jeg mener staten har nok arealer. Dette egner seg godt for private løsninger eller grupperinger.
— Kan et statlig norsk eierskap være bedre enn et svensk eierskap?
— Jeg er blant dem som ikke ser noen fare i at det eventuelt kommer inn svensker. Vi snakker om profesjonelle skogeiere som allerede driver godt skogbruk i Sverige. På sikt kan det til og med berike det norske skogmiljøet, sier Gunnar Gundersen. Han ønsker ikke å kommentere den antydede prisen.
Mulighet i tilveksten
— Jeg forventer at kjøper og selger opptrer rasjonelt når det gjelder så store summer. Dersom det er slik at staten framstår som prisdrivende, blir jeg betenkt. Vi sitter med et lovverk for jordbrukseiendom som har som mål å holde prisen nede.
— Dersom Statskog har ryggrad til å la lånet stå i 10—15 år, og bare betale renter, kan kjøpet likevel være lønnsomt, sier Gudbrand Kvaal.
Han peker på at relativt store arealer i Borregaard-skogen har skog i hogstklasse 3 og 4, yngre og eldre produksjonsskog. Denne skogen vokser nå mye hvert år. Tilveksten kan være så stor at den årlige avkastningen (som kan tas ut fra 10 til 15 år fram i tid) overstiger rentekostnadene i samme periode.
— Det lave rentenivået vi har i dag øker muligheten for at dette regnestykket skal gå i pluss, sier Kvaal.
I motsatt retning trekker prisutviklingen. Siden 1980 er realverdien av tømmer halvert.
— Lønnsomheten i en investering i skog viser seg først i framtiden. Om vi ser på den historiske utviklingen, kan kjøpesummen bli høy, sier Kvaal. Han tror Statskog har strukket kalkylene sine for å kunne matche budene fra svenske Bergvik Skog og Persson Invest.
I Sverige prises skog etter stående kubikkmasse, og er gjennomgående høyere per dekar enn i Norge.
— For en svensk kjøper kan en kjøpesum på 1,5 milliard være riktig, sier Kvaal.
