Etter fem års rødgrønn flertallsstyring av rovdyrene har det meste gått oppover: Rovdyrstammene, rovdyrerstatningene og dyrelidelsene.
Nå er tålmodigheten slutt, selv blant regjeringspartienes egne ordførere.
I bykommunen Halden har et enstemmig kommunestyre bedt Stortinget endre rovdyrkurs. De folkevalgte sier nei til ulvesoner og kjerneområder, og ja til byrdefordeling i Rovdyr-Norge.
Haldenserne vil også ha kompensert tap av rettigheter, utvidet rett til felling av skadegjørere, nødvergerett for hund, og mer lokal forvaltning.
Ordførere i hele Indre Østfold står bak Haldens krav: Grenseflokkene av ulv må telles med i det norske bestandsmålet, og Linnekleppenflokken må tas ut.
Ordfører Peder Harlem i Rakkestad har registrert det tredje ulveangrepet på ett år.
— I Østfold må vi forholde oss til en meget tett ulvebestand. Vi har to grenseflokker i tillegg til Linnekleppen-reviret. Samtidig har vi mye gaupe. Det blir for stor rovdyrbelastning på ett fylke, sier ordføreren til NRK.
Torsdag sa fylkestingspolitiker Frode Knutzen Midtlund (H) i Hedmark til nationen.no at uttak av ulv må skje der belastningen har vært størst og ikke i «nye» ulvefylker som Østfold.
Bare seks bruk igjen
I bjørnekommunen Lierne er det stadig mindre behov for erstatning. Det er igjen seks sauebruk av de 80 som fantes for 30 år siden.
— Her er svaret i rovdyrpolitikken. Det går ikke an å ha beitedyr og rovdyr side om side. Det er urbant tullprat, sier ordfører Alf Robert Arvasli til Namdalsavisa.
— Regjeringen preges av feighet. Nå må politikerne være renhårige og si klart fra om det skal være rovdyr eller beitedyr i Indre Namdal. Vi trenger ikke noen flere undersøkelser for å besvare spørsmålet. Det er bare to måter å sikre videre sauedrift på: Å skille rovdyr og sau, og å forandre driftsmåten radikalt. I dag er altfor mange av brukerne opptatt av at alt skal være som før.
Vil ha noe
De folkevalgte i Grue i Hedmark har aldri bedt om gjeninnføring av store rovdyr i kommunen.
— Da må storsamfunnet gi noe igjen, sier ordfører Herdis Bragelien.
— Arbeidsplasser forsvinner i landbruket, og folk tør ikke bruke naturen til rekreasjon og matauk lenger. Når storsamfunnet velger ut distriktet vårt til å ha fire store rovdyr, må de ta konsekvensen av det og gi oss noe tilbake, sier Herdis Bragelien.
— Når industriarbeidsplasser går tapt, stiller regjeringen opp og kompenserer med utviklingsmidler. Det samme mener jeg må gjelde innenfor primærnæringene. Vi har tapt styggelig mange arbeidsplasser i skognæringen, og det er nå en langsiktig nedlegging av husdyrbrukene.
— Vi vil nå utforme en søknad om kompensasjon for tapte arbeidsplasser og redusert naturbruk. Vi vil spre søknaden slik at den kan brukes av andre kommuner, sier Bragelien. Hun holder erstatningsformen åpen foreløpig.
— Kanskje kan rovdyr bli et kriterium for økte rammeoverføringer fra staten.
Mindre bjørn i nord
Indre Helgeland regionråd applauderer rovviltnemndas strenge forslag til ny forvaltningsplan for rovdyr. Ordfører Kjell Idar Juvik påpeker at både jerv, bjørn og gaupe yngler i området.
Det har over flere år gitt store tapstall på sau og rein. Vi forventer at Stortinget justerer bestandsmålene for bjørn. Det er avgjørende for framtidig utmarksbeite på Indre Helgeland, melder Juvik.
Regionrådet krever også en sterkere sonering med prioriterte beite- og kalvingsområder der sau og rein har «forkjørsrett.
— Dersom forvaltningen evner å være lojal til en slik plan, vil mange brukere få en bedre hverdag, sier Juvik.
