I statsbudsjettet for 2011 foreslår regjeringen å bevilge 40 millioner kroner til utvikling av fornybar energiproduksjon til havs. Støtten til uttesting av pilot- og demonstrasjonsprosjekter innenfor havvindkraft foreslås økt med 30 millioner. 10 millioner skal gå til kartlegging av egnete arealer for vindkraft i norske havområder.
— Satsingen en vits
— Regjeringen prøver å gi et inntrykk av at de satser, men det er ikke mulig å realisere noe for en så lav sum, sier energipolitisk talsmann for Fremskrittspartiet, Ketil Solvik-Olsen. For å understreke poenget viser han til at det kostet 400 millioner kroner å bygge Statoils havvindmølle «Hywind».
— Å late som om 40 millioner er en god satsing, er derfor bare en vits, sier Solvik-Olsen.
Energi- og klimarådgiver i miljøstiftelsen Bellona, Håvard Lundberg, synes det er gledelig at regjeringen har innsett at det må satses mer på demonstrasjon av ny energiteknologi.
— Men 30 millioner holder ikke til mange turbiner. I den sammenheng blir beløpet nærmest ubetydelig. Dersom Norge har en ambisjon om å ligge foran i denne utviklingen, må potten mangedobles i årene framover, sier han.
Lundberg mener Norge, som har lang erfaring fra offshoreindustri, bør gripe sjansen til å utvikle teknologi for marin energiproduksjon.
— Her har vi en mulighet til å bygge en ny næring i Norge. Det må imidlertid legges bedre til rette for å teste ut og verifisere teknologien i Norge, for å kunne konkurrere med andre land, sier Lundberg.
Stopp i bevilgning
Bellona er heller ikke fornøyd med regjeringens satsing på vindkraft på land.— Det er ikke noen satsing i det hele tatt. I statsbudsjettet for 2011 er direkte overføringer til fornybar energi faktisk redusert i forhold til 2010, mener Håvard Lundberg.
Statsforetaket Enova er etablert for å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, og gir støtte til utbygging av vindkraftverk i Norge.
I 2009 bevilget Enova 1,1 milliarder kroner til fire vindkraftprosjekter på land og 59 millioner til Statoils havvindmølleprosjekt. I 2010 bevilget Enova 631,5 millioner kroner til tre vindkraftprosjekter. Men for 2011 vil Enova mest trolig ikke bevilge noe i det hele tatt til nye vindkraftprosjekter. Dette begrunnes med regjeringens mål å innføre felles «grønne sertifikater» i Norge og Sverige innen 1. januar 2012.
— Det stemmer at vi trolig ikke vil satse midler på vindkraft i neste år da ordningen med grønne sertifikater snart vil bli innført, sier kommunikasjonsdirektør i Enova, Bård Bjerkaker.
2012 er målet
Ordningen med grønne sertifikater fungerer slik at produsenter av ny fornybar energi tildeles sertifikater tilsvarende energimengden de produserer. Fordi alle kraftleverandører forpliktes til å kjøpe en viss mengde grønne sertifikater, får produsenter av fornybar energi på denne måten en ekstra inntektskilde.
I Norge var innføringen av grønne sertifikater under planlegging i mange år, inntil regjeringen skrinla prosjektet i 2006.
— Regjeringen lover at de vil ha ordningen med grønne sertifikater på plass innen 2012, men jeg har mine tvil. Norge kunne ha innført ordningen for mange år siden, og det er den rødgrønne regjeringens skyld at det ikke er blitt gjort, sier Fremskrittspartiets energipolitiske talsmann, Ketil Solvik-Olsen.
Han har inntrykk av at heller ikke folk i bransjen tør å stole på at regjeringen nå vil innføre grønne sertifikater i samarbeid med Sverige.
— Kraftbransjen sitter på gjerdet og venter, de tør ikke å investere før alle avtaler er undertegnet. Dette er veldig uheldig fordi det fører til at Norges store potensial innen fornybar energi, som vindkraft, ikke blir utnyttet, sier han.
Håvard Lundberg i Bellona understreker behovet for å innføre grønne sertifikater i samarbeid med Sverige så fort som mulig.
— Vi trenger en avklaring fra regjeringen, og den må komme fort. Dagens støttesystem fungerer ikke godt nok, sier han.
— Fullt trøkk
Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen forsikrer at regjeringen gjør hva de kan for å få sertifikatordningen på plass innen 2012.
— Vi har fullt trøkk for å bli ferdig til 2012. Lovforslaget skal ut på høring i høst, sier statsråden.
Han avviser også at regjeringens satsing på pilotprosjekter innen havvind er ubetydelig liten.
— Det er første gang en regjering i Norge satser såpass mye på havvindprosjektene. I motsetning til tidligere, skjer det virkelig noe nå. Vi skal utvikle teknologi som gjør vindkraft billigere. Vindkraft skal bli stort også på land, men det virkelig store vindkrafteventyret i Norge vil komme offshore, sier Riis-Johansen.
— Kan ikke bli verre
Generalsekretær i Norsk vindkraftforening, Øyvind Isachsen, har tro på at regjeringen vil innføre ordningen med grønne sertifikater innen 2012, og at det vil sette fart i utbyggingen av vindkraftverk.
— Skal Norge klare å nå målene i EUs fornybardirektiv, har ikke regjeringen noe annet valg. Og i en slik sertifikatordning vil det bli bygd ut mye vindkraft i Norge, noe som også vil gi lavere strømpriser, sier han.
— Situasjonen for vindkraft i Norge kan uansett ikke bli så mye verre enn den er i dag. Her i landet ble det satt opp én ny vindmølle i 2009, mens Sverige satte opp 250, sier Isachsen.
