Fingeren stikkes i munnen så opp i været for å kjenne hvor vinden kommer fra. Det trekker fra syd, helt feil retning i forhold til hvor vi er og hvor reinen står.
To grønnkledde ungdommer med gevær over skulderen klyver oppover lia, trærne er i knehøyde så det er ikke mange høydemeter igjen til vi er på toppen.
Naturbrukslinja ved Kongsberg videregående skole i Saggrenda har gjenbesøk av svenske elever fra Naturbruksgymnasiet i Ljusdal.
Se bildene fra reinsjakta øverst i saken!
Det skal læres og jaktes på villrein, som de ikke har anledning til i Sverige.
Elevene blir delt i grupper og sendt ut i terrenget med kart, GPS, mobil og muligheten til å felle to reinskalver. Samtalen går på norsk, svensk og «svorsk». Alle forstår ikke alt, men jakthistorier blir fortalt.
Noen sanne og noen nesten uvirkelige. Therese Fossan (17) fra Flesberg har allerede en god historie å fortelle om hun ikke treffer rein.
Hun felte bjørn på skolejakta i Sverige tidligere i høst.
Siden har hun mottat flere henvendelser som hun opplever som ubehagelige.
- Når jeg forteller hva jeg driver med ser folk rart på meg. Det er så mange som ikke vet hva naturbruk er. Folk tror ikke jeg hadde kommet inn på et annet studie. Og at jeg nå bare er i skogen og hugger ved. Jeg går på skogbrukslinja og liker å gå på jakt. Men jeg trenger ikke se møkkete ut hele tida for det, sier Therese der hun sitter i lyngen med lang lys hestehale, sminke og perleøredobber.
Det rotes fram kikkerter, stemmene senker seg, blikket følger vindretningen.
- Se! Se! Det er mange. Så tøft. De kommer mot oss, sier Sigurd Backe (17). Han er yngst av tre, men blir den som overtar skoggården i Modum. Så derfor går han på Saggrenda.
- Jeg ser dem ikke, er de til høyre eller venstre for den søkka der, spør Therese.
Se bildene fra reinsjakta øverst i saken!
Les hele reportasjen i Nationens papirutgave eller digitale avis onsdag 6. oktober.
