Det er liksom opplest og vedtatt at bygdene mangler kulturliv, i motsetning til urbane strøk. Men stemmer det?
I Rendalen bor folk spredt, det er lite folk og lange avstander. Når kultursjef Toril Andreassen skal dra i gang et arrangement, har hun ingen rike sponsorer. De eneste litt større arbeidsplassene i Rendalen er en rusinstitusjon og et slakteri, og et asylmottak er nettopp nedlagt.
Men kulturlivet spenner fra litteraturkvelder til symfoniorkester og metalband. For Andreassen har noe annet som kultursjefer i sentrale strøk kan misunne henne: Folk flest deltar.
— Det er bare å ringe, så stiller folk opp, sier Andreassen. Nationen møter henne i huset som var gamleskolen i Øvre Rendal. Nå er det en del av bygdemuseet, med skolemuseum, bankmuseum, trekkspillsamling og servering av tradisjonsmat.
Rendalen har flere sentrum og flere møteplasser. En av dem er bygdemuseet, som omfatter den gamle prestegarden hvor dikteren Jacob Breda Bull vokste opp. Prestesønnen samlet historier til sine folkelivsfortellinger, som ble svært populære i samtida.
— Å ha en dikter fra bygda bidrar til identitet. Selv om Bull skrev mesteparten i København, kom han ofte tilbake, var sterkt knyttet til Rendalen og fanget folkesjela i sine fortellinger, sier Andreassen.
Da museet ikke fikk ansatt ny daglig leder påtok hun seg like godt å være sommervikar der ved siden av stillingen som kultursjef. Det ble ti helger etter hverandre med kulturarrangement på museet. Lokalbefolkningen og hyttefolket kommer, hele 500 så det årlige Bullspelet.
I Rendalen snakker folk pent om og er stolte over hverandre.
— Ja, det er viktig å gjøre hverandre synlige, mener Andreassen. Hun er ansvarlig for bladet Rendalsnytt, som går til bygdas husstander og hyttebeboere.
— Her passer vi alltid på å ha en artikkel om noen som får til noe og har kunnskap om noe. For eksempel kan det handle om fagkunnskapen blant ansatte på sykehjemmet. Det er viktig for selvbildet å bli synlig med sin kompetanse, sier Andreassen.
Hun har innført presentasjon av en ungdom i hver utgave av bladet.
— De reiser ut, og det er bra. Men om de har hatt noen gode opplevelser er det større sjanse for at de kommer tilbake, sier Bente Illevold, leder i Ungdommens Hus.
— Da jeg vokste opp var det tøft å være bygdeungdom. Derfor er jeg opptatt av å finne arenaer der ungdom våger stå fram, sier Illevold.
Ungdommens Hus er en slik arena.
Teaterworkshop og kurs i klubbdemokrati er en del av høstens tilbud for ungdom. Det er de unge selv som har dannet styret for ungdomshuset, og videre etablert flere band, festivalen Skaustock og arrangert datatreff for hele fjellregionen i flerbrukshuset.
Les hele reportasjen i Nationens papirutgave eller digitale avis fredag 10. september.
