Derfor ble pressens teppebombing av regjeringen kort og brutal, og ingen ble alvorlig såret. Før Sp-leder Liv Signe Navarsete ble tvunget ut i åpent lende. Da smalt det. Med ett ble det aktuelt å bruke ordet korrupsjon i forbindelse med en norsk statsråd.
Da det ble avslørt at statsrådene Anne-Grete Strøm-Erichsen og Jonas Gahr Støre har mottatt og beholdt verdifulle gaver, måtte Navarsete også på banen. Sp-lederen måtte innrømme at da hun som samferdselsminister i 2006 døpte en båt for Aker Yards, mottok hun et gullarmbånd til en verdi av 26.500 kroner. Bare et halvt år etter at det Kjell Inge Røkke-dominerte verftet ga Liv Signe Navarsete den kostbare gaven, ble den mye kritiserte avtalen mellom Aker Kværner og regjeringen kjent.
Det er ikke grunnlag for å trekke direkte forbindelser mellom armbånd og avtale. Navarsete var ikke del av underutvalget i regjeringen, som behandlet avtalen med Røkke. Men sammentreffet i tid mellom gaven fra verftet, og «gavepakken» mange mente Røkke den gang oppnådde, er et overtydelig eksempel på hvorfor det kan være politisk og tillitsmessig katastrofalt ikke å være på vakt i slike sammenhenger.
Etter at forholdene rundt Røkke-gaven ble kjent, har flere næringslivstopper erklært at hvis en ansatt hos dem hadde foretatt et tilsvarende gave-overtramp, kunne det vært avskjedsgrunn. Tidligere finansminister Per Kristian Foss (H) er blant dem som har hevder at Navarsete har lagt seg åpen for korrupsjonsbeskyldninger ved å motta en slik gave fra Røkke-systemet. I går ble Liv Signe Navarsete politianmeldt av Rød Ungdom for korrupsjon.
Så kan vi spørre: Er det nødvendig med alt dette oppstusset om statsråder og gaver? Tror vi virkelig at Jonas Gahr Støre overser korrupsjon, kvinneundertrykking og brudd på menneskerettigheter i Afghanistan fordi han mottar ett eller fem tepper når han er på besøk? Mener vi Anne-Grete Strøm-Erichsen sender flere soldater i livsfarlig oppdrag fordi hun kan spasere på vakre afghanske tepper når hun kommer hjem etter en lang arbeidsdag i departementet? Og er det trolig at Liv Signe Navarsete påvirket sine regjeringskolleger i Aker Kværner saken? Svarene avhenger av hvem vi spør. Problemet er at det er blitt aktuelt å stille slike spørsmål.
Allerede halvannet døgn etter at VG først avslørte at det lå tepper og klokker hjemme hos Støre og Strøm-Erichsen, slo statsminister Jens Stoltenberg i bordet og endret reglene. Det ble brått slutt på at statsråder kunne ta imot gaver som statsansatte ikke har lov til å motta. Gaver som blir mottatt i tjeneste, skal gis videre til de respektive departementene.
Så burde vi vel vært ferdig med dette gavebråket. Støre og Strøm-Erichsen har rullet sammen teppene sine og tatt dem med på jobben. Navarsete har gitt Aker Yards beskjed om å ta tilbake armbåndet. Og hun har bedt statsministeren og det norske folk om unnskyldning. I tillegg har hun drevet offentlig selvpisking og innrømmet at hun var tankeløs og frakoblet da hun mottok gaven.
Statsminister Stoltenberg har tilgitt. Det burde vel vi også gjøre. Grunnen til at vi i pressen likevel forsetter vårt utrettelige mas, er at gavesaken er et faresignal om mer enn teoretiske muligheter for korrupsjon. Saken viser enda en gang at topp-politikere har overraskende lett for å glemme at de ikke kan oppføre seg som andre elitefolk. Hvis politikerne kutter svinger, blåser i regler og igjen og igjen oppfører seg som kong Salomon, mister de tilliten hos Jørgen hattemaker.
Problemet er ikke at politikere i verste fall risikerer jobben. Det verste er raseriet slikt skaper blant folk. Når mediene avslører saker som denne, vekkes forakten over elitepolitikere igjen til live. Sinnet over det som oppfattes som overklasse-tilsnikelser blir spyttet ut over lunsjbordene rundt forbi. Og man minnes i fleng, med glupsk appetitt, kronprinspar på 50-årsdager og svikefulle overganger fra politikk til fete jobber i det private. Slik kan det fortsette lunsjpausen ut. Den som ikke orker å la seg rive med av de desillusjonerte enda en gang, må brette sammen matpakken og gå. De som virkelig burde vært vitne til raseriet, spiser lekker lunsj ved helt andre bord.
Drude Beer er kommentator i Nationen
