Landbruksministeren har som mål å redusere avstanden mellom inntektene til bonden og andre grupper. Men han vil ikke love samme realinntektsnivå som på 80-tallet.
Elever og bønder på Skjetlein videregående skole fikk høre Lars Peder Brekk snakke om behovet for mer matproduksjon og flere produsenter.
Les også: Aldri har så få tjent så lite på å fø så mange
—Da må inntektsgapet til andre grupper minke. Bondeinntekten må opp til 70 prosent av den norske snittlønna, krever de trønderske bondelederne Trine Hasvang Vaag (Nord-Trøndelag) og Lars Morten Rosmo (Sør-Trøndelag).
Det er nemlig ikke evnen som hindrer bøndene i å rasjonalisere mer: Hvert bondeårsverk leverer dobbelt så mye melk og fire ganger så mye kjøtt i dag som i 1981.
Problemet er at bøndene ikke har tjent en krone i realinntekt på all rasjonaliseringen.
Av 15 bortrasjonaliserte milliarder siden 1981 har forbrukerne og staten stukket av med alle 15.
—Landbruket trenger kloke hoder og flinke hender for å nå målene om mat, landskap og tjenesteyting. Med dagens lønnsnivå klarer vi ikke å rekruttere dem, sier de.
—Bedre enn på 70-tallet
Tirsdag skrev Nationen at et bondeårsverk, målt i 2009-kroner, ga det samme i fjor som i 1978.
Vanlige lønnstakere økte reallønna med nær 60 prosent i samme periode.
—Hvilket signal tror du det sender til dagens avgangselever når de skal velge mellom gård eller kontorjobb, Brekk?
—Vi skal jobbe for å redusere avstanden mellom bønder og andre grupper. Det er vi allerede i gang med, sier statsråden.
—Så kurven som viser avstanden til vanlige lønnstakere, skal krype oppover igjen?
—Det er min ambisjon.
—Du har tallfestet ambisjonen for økolandbruk til 15 prosent. Vil du tallfeste ambisjonen for bondens inntekt?
—Nei, sier Brekk, men viser til tall fra NILF som viser 70.000 i økt inntekt, 30.000 bare fra i fjor til i år, siden de rødgrønne tok over.
—I forhold til inntektsveksten tidlig på 70-tallet ligger vi enda bedre an, sier Brekk.
Utfordringen for regjeringen er at pengene bare har stabilisert lønnsgapet til andre grupper. Mens 70-tallets vekst kom samtidig som andre grupper sto stille i reallønn, har bondens kroneløft siden 2005 bare så vidt holdt tritt med hva lønnstakerne fikk i tillegg.
Les også: Tidenes inntektsvekst for norske bønder
Norges Bondelag tror inntektsgapet (i fjor tjente bonden 41 prosent av hva lønnstakerne fikk) vil minke når 2010 blir bokført.
Dersom bøndene skal opp på 70 prosent, vil Brekk måtte øke landbruksstøtten, kombinert med eventuelle prisøkninger, med til sammen 4,7 milliarder på de neste 3 årene. I tillegg må bøndene få samme tillegg som lønnstakerne får.
Sjokk og vantro
Trine Vaag ser nå samdrift etter samdrift kaste inn årene —på grunn av at driftsøkonomien ikke henger i hop.
—Da er det sjokkerende å se hvor lav kriseforståelsen er i departementet, sier Vaag.
Hun likte svært dårlig at landbruksministeren i går forklarte samdriftsproblemene slik:
•Bønder er ikke vant til å samarbeide.
• Driften er for dårlig.
•Økonomien i melkeproduksjon generelt er for dårlig.
—Bøndene kan ikke ta med smådriftskompensasjonen fra staten inn i en stordrift, gjentok landbruksministeren i går —uten å nevne at store samdrifter har langt større transportkostnader enn enkeltbruk.
Pengene dit det satses
—Vi må sende pengene dit det satses, ikke dit det planlegges nedlegging, sier Lars Morten Rosmo. En kollega i samdriften hans er lektor, men jobber 2200 timer i året i samdriften.
—Dersom han hadde jobbet heltid som lærer og dyrket korn på jorda si, hadde han tjent 600.000 i året. Isteden tjener han 350-400.000, bare fordi han vil være melkebonde.
Rosmo tror det er enklere for Brekk å få gjennom økt investeringsstøtte, framfor å øke priser og tilskudd per kilo levert vare fra bonden.
—Uansett må de som vil satse, prioriteres framfor andre grupper.
