Offentlig støtte er den klart største inntekten til partiene. I valgåret 2009 fikk de politiske partiene 71 prosent av sine inntekter i form av offentlig støtte. Det er 6 prosentpoeng mer enn ved stortingsvalget i 2005. Det viser nye tall fra SSB.
Mer enn tre firedeler av partilagene i undersøkelsen oppga at de —bortsett fra offentlig støtte —ikke hadde over 10 000 kroner i inntekter.
Mest til Ap og FrP
Det norske Arbeiderparti mottok mest offentlig støtte i 2009, med 120 millioner kroner, fulgt av Fremskrittspartiet med 71 millioner.
Den offentlige støtten utgjorde klart størst andel av inntektene for Fremskrittspartiet, med 83 prosent. Høyre får den største andelen fra andre kilder. Den offentlige støtten utgjorde bare 64 prosent.
Beregnet ut fra valgresultat
Den offentlige støtten kom hovedsakelig i form av partistøtte fra staten. Partistøtten i 2009 ble for kommune- og fylkestingspartier beregnet ut fra lokalvalgresultatet i 2007, og for hovedorganisasjonene ut fra resultatet i stortingsvalget i 2005.
Blant partiene uten representasjon på Stortinget, rapporterte Kystpartiet at den offentlige støtten utgjorde 92 prosent av deres inntekter.
Økte bidrag fra privatpersoner
Totalt mottok partiene 16,6 millioner i bidrag fra privatpersoner i valgåret 2009. Det er en økning fra tidligere valgår. Ved stortingsvalget i 2005 mottok partiene 10,6 millioner.
Fremskrittspartiet og Høyre mottok mest, med henholdsvis 4,1 og 3,4 millioner kroner.
Bidrag fra privatpersoner utgjorde størst andel av inntektene for Kristelig Folkeparti med 8 prosent, og for Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet med 5 prosent. Bidrag fra folkevalgte inngår også her.
Andel kontingentinntekter størst for Sp
Kontingentinntekter utgjorde nærmere fem prosent av alle partienes inntekter. Senterpartiet rapporterte at de mottok 5,6 millioner, eller om lag 14 prosent, av sine inntekter i kontingentinntekter.
Også for Venstre og Kristelig Folkeparti utgjorde disse inntektene større andeler av de totale inntektene, med henholdsvis 9,2 og 6,6 prosent.
For de minste partiene utgjorde medlemskontingenter store andeler av inntektene. Det Liberale Folkepartietsfikk 38,5 prosent av inntektene fra meldemmene sine, mens Norges Kommunistiske part og Miljøpartiet De Grønnes fikk henholdsvis 28,2 og 19,1 prosent.
