De historiske tallene, omregnet til 2009-kroner, viser hvordan inntektene i norsk matproduksjon har stupt i takt med stadig større produksjon.
Fra 50-åra og utover lå bondestandens samlede inntekter stabilt rundt 15 milliarder kroner. Avskallingen fra næringen sikret en moderat lønnsvekst for dem som var igjen.
Så kom det gylne tiåret: Gjennom 70-tallet økte den samlede inntekten med 10 milliarder kroner. I toppåret 1978 var norske bondestandens inntekt innpå 25 milliarder kroner. Da var det 138 000 årsverk i landbruket.
All time low
Men overproduksjon og kvoter rammet bøndene hardt. Allerede i 1983, etter to års Willoch-regjering, var den samlede bondeinntekten tilbake på et nivå under 18 milliarder kroner. Resten av årtusenet var den samlede bondeinntekten i glideflukt.
I 2001 var det klart for et nytt taktskifte. Da falt totalinntektsnivået plutselig fra rundt 14 milliarder til 11 milliarder kroner.
I fjor tjente bondestanden (57 900 årsverk) ifølge Budsjettnemnda for jordbruket, til sammen 10,3 milliarder kroner. Det er 41,4 prosent av inntekten i 1978.
Samtlige 15 milliarder som har forsvunnet fra landbrukets lommebøker de siste 32 årene, er kommet staten og forbrukerne til gode. De bøndene som er igjen, tjener nemlig om lag like mye som i 1978 —rundt 180 000 kroner, omregnet til 2009-verdi.
Ingen innsparingseffekt
Når bondestanden reelt sett skor seg så mye mindre på forbrukerne og staten, skulle man tro at bondestanden leverte færre kilo melk og kjøtt tilbake. Men nei, produksjonen har økt.
Ifølge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) produserte landbruket i 1978 1754 millioner liter kumelk og 173,3 millioner kilo kjøtt.
31 år senere er melkeproduksjonen nede i 1505,6 millioner liter, en nedgang på 14 prosent.
Samtidig er kjøttproduksjonen økt med 81 prosent, til 314 100 tonn.
Nær halvert
Bonden får imidlertid (målt i 2009-kroner) mye mindre betalt for hvert kilo kjøtt og hver liter melk i dag (se faktaboks).
Nationen har omregnet bøndenes samlede slakteri- og meierioppgjør, inkludert distrikts- og dyretilskudd, til 2009-kroner. Realverdien som forbrukerne og staten betaler bøndene for melka er nær halvert. Realverdien bonden får for å levere ett kilo kjøtt er redusert til en tredel av 1978-verdien.
Brutt ned på årsverksnivå blir tallene slik: I 1978 sto det en produksjon på 12 710 liter melk og 1255 kilo kjøtt bak hvert av de 138 000 årsverkene i jordbruket.
I 2009 var det 57 900 årsverk tilbake. Hvert årsverk ga imidlertid mye større produksjon —i snitt 26.000 liter melk og 5425 kg kjøtt.
Bøndene har ikke tjent en krone på denne rasjonaliseringen.
Årsverksvederlaget til arbeid og egenkapital lå i fjor rundt 180 000 kroner —det samme som i 1978.
