Folk flest har økt lønna med 60 prosent i denne perioden.
I 1978 var bondens inntekt 180.000 kroner. Det er den fortsatt. Beregningene er utført av tidligere forsker Svenn Arne Lie. I samme tidsrom har den gjennomsnittlige inntekten i Norge økt fra 270.000 til 440.000 kroner.
Under fotball-VM i Argentina for 32 år siden passerte bøndenes snittinntekt 180.000 kroner. Der ligger den fortsatt. Lønnsgapet nærmer seg 60-tallsnivå.
Diego Maradona var 17 år og satt på benken da hjemlandet arrangerte VM i fotball for 32 år siden. Fotballinteresserte norske bønder hadde —målt i 2009-kroner —180.850 kroner i snittlønn. Naboen med kontorjobb hadde til sammenligning 276.000 kroner.
Aldri har bøndene hatt det bedre i forhold til andre grupper i samfunnet enn i femårsperioden fra 1978 til 1982. Da lå vederlaget til arbeid og egenkapital per årsverk på rundt to tredeler av snittlønna i Norge.
I 2009 hentet hvert årsverk i jordbruket inn 178.521 kroner i vederlag til arbeid og egenkapital. På naboens lønnsslipp sto det nær 440.000 kroner.
Tidligere NILF-forsker Svenn Arne Lie har hentet inn hovedtall for jordbrukets samlede vederlag til arbeid og egenkapital helt tilbake til 1959, og regnet om til 2009-kroner.
Nationen har gjort det samme med snittlønna for norske arbeidstakere i den samme perioden.
Inntektsrekorden per årsverk i 1978 er ikke tilfeldig. Den norske bondestanden har aldri hatt så stor samlet inntekt til arbeid og egenkapital som dette året. Da satt bøndene igjen med nær 25 milliarder kroner i vederlag.
I 1981 toppet inntekten per årsverk seg med nær 183.000 kroner, målt i 2009-kroner. Dette året tjente bonden 69 prosent av hva norske lønnstakere fikk.
Utover på 80-tallet dalte bondens realinntekt. Men lav reell lønnsøkning for resten av befolkningen gjorde at lønnsgapet fortsatt var mye mindre enn på 60-tallet.
Så sent som i nei til EU-året 1994 tjente bonden over 60 prosent av hva andre grupper fikk. Så gikk det veldig dårlig.
Mellom 1994 og 2002 økte lønnsgapet fra 39 til 59 prosentpoeng.
Til sammenligning lå bøndenes inntekter midt på 1960-tallet på mellom 35 og 40 prosent av hva andre grupper tjente.
Kan være mer eller mindre
Dersom regjeringen ønsker å løfte bondens inntekt til tidlig åttitallsnivå (to tredeler av hva vanlige folk tjener), må årsverksvederlaget opp med vel 85.000 kroner per årsverk på tre år.
Det betyr at bøndene må ha like stor prosentvekst som andre grupper, pluss 4,7 milliarder kroner, fordelt over tre oppgjør.
Seniorrådgiver Anders Huus er Bondelagets tallknuser i Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ).
—Nationens kurve er dekkende for å vise utviklingen i inntektsnivået over tid, men ikke for å tallfeste avstanden mot andre grupper i prosent, sier Huus.
Den prosentvise forskjellen mellom bønder og lønnstakere kan være mindre —men også større —enn hva Nationens tabell viser, ifølge Huus. Han viser til at normalisert inntektsnivå også tar opp i seg levekårsfordeler, og nøytraliserer inntektssvingninger som følge av gode år eller uår på åker og eng.
—De såkalte referansebrukene er bedre egnet til å måle inntekt mot andre grupper. Uansett ser vi at alle referansebruk ligger vesentlig under det andre grupper har i inntekt, sier Huus.
—Vi ser en kraftig inntektsvekst som følge av opptrappingsvedtaket, deretter en reduksjon som følge av overproduksjonen på 80-tallet. Etter tidlig nittitall har vi ikke holdt tritt, sier Huus.
Han peker på at en kurve over inntekt etter skatt vil se penere ut fra 2000, da jord-bruksfradraget ble etablert.
—Fram til 2004 lå inntektsfradraget på 10.000 kroner per årsverk. Nå er det om lag 25.000 kroner.
Huus tror kurven vil fortsette opp når 2010 er regnskapsført.
—Har ennå tid
Assisterende generalsekretær John Petter Løvstad i Småbrukarlaget mener tallene kunne vært enda verre.
—Husk at i Sponheim-tiden ble budsjettmidlene til jordbruket kuttet med halvannen milliard! Da var avgangen fra næringen sterkest.
Dersom Sponheim ikke hadde fjernet så mange bønder, hadde det vært enda flere å dele inntektene på, og ENDA lavere inntektsnivå, sier Løvstad.
—Den sittende regjeringen har flatet ut kurven. Soria Moria tilsier at den må snu. Vi brøt jordbruksforhandlingene i år fordi vi ikke ønsket å sementere en oppfatning av at det holder å videreføre inntektsgapet, sier Løvstad.
—Regjeringen kan fortsatt komme på tørt land. Vi har igjen tre jordbruksoppgjør. Brekk har begrenset tid om han vil snakke om et landbruk over hele landet. Om ikke kurven snus, er det ikke noe behov for en ny landbruksmelding.
