Navnet har det fått etter musikkfestivalen Øya i Oslo, som helt siden 2003 har satset på økologisk mat. Brekks lansering av den nye eplesorten kom samtidig som de nye tallene for økologisk dyrket jord i Norge viser at det går saktere enn regjeringen vil.
Han føler seg ikke «eplekjekk» i forhold til at økosatsingen går så fort som han vil. Desto viktigere er det for landbruks- og matministeren og finne arenaer som øker sjansen for økt økologisk forbruk.
—At eplet får dette navnet håper jeg er en anerkjennelse til at de som satser økologisk skal bli verdsatt. Vi trenger noen fyrtårn på dette området. Det går for sent, sier Brekk.
Saktere enn ønsket
Tallenes tale er nemlig klare. Øko-satsingen går saktere enn regjeringen vil. Opprinnelig hadde den et mål om at 15 prosent av maten vi spiser og arealet som er dyrket skulle være økologisk innen 2015. Det er nå skjøvet til 2020. Men fremdeles er det langt fram.
Tall Nationen fikk tilgang til i går forteller at det økologisk dyrkete arealet i Norge har økt fra fire prosent i 2005 til 5,6 prosent i 2009.
Det mener Brekk er for lite.
—Skal det økologiske få mer plass i det norske kostholdet må flere enn bøndene ta grep. Vi trenger innkjøpssjefer i butikkjedene, kantiner, butikker og festivaler som Øya, sier Brekk.
Han sier Øyafestivalen har gjort en veldig god innsats for å fremme økologiske produkter der enn ikke skulle tro det var viktig.
—Det kan kanskje synes rart at en ny eplesort får navn fra en musikkfestival midt i Oslo. Men grunnlaget for økologisk produksjon er jo salg. Har vi ikke forbrukerne med oss er det ikke grunnlag for produksjon. Jeg mener Øyafestivalen i så måte gjør en fantastisk jobb for å markedsføre økologisk produkter, sier Brekk.
Siden 1988
Det er ikke hver dag en ny godkjent eplesort blir godkjent i Norge. «Øya» har vært testet ut siden 1988.
—Målet var å finne en eplesort som kunne passe for økologisk dyrking i Norge. Jeg var med da vi krysset eplet Discovery med den amerikanske eplesorten med nummeret «NY 18491» i 1988, forteller Dag Røen —epleforedler i Graminor.
—Det som er spesielt med dette eplet er at det har god motstand mot soppen Skurv. Det er en sopp som gir brune flekker på eplet —noe de fleste har sett på epler. Dessuten vokser det fort, er saftig og egner seg godt til juicepressing selv om det skulle bli litt for modent, sier han.
Det er først i år eplesorten er planet i stor skala.
—Og høsten lover veldig bra, sier han.
Rogaland på bunn
Øko-dyrkingen i Norge står sterkes i Sør- og Nord- Trøndelag og i Buskerud. Som i alle år før er det i Rogaland det dyrkes minst økologisk.
—Siden Rogaland er et så viktig landbruksfylke er det avgjørende å få opp produksjonen der. Men jeg ser de har noen utfordringer som gjør det vanskelig, sier Brekk.
Det dyrkete økologiske arealet i Sør-Trøndelag er 9,8 prosent. I Buskerud 9,7 og i Nord-Trøndelag 9,0 prosent.
—Vi må få opp produksjonen også i andre deler av landet, sier Brekk.
Kommunen i landet som har høyest økologisk produksjon Holtålen i Sør-Trøndelag.
—Treet var en veldig hyggelig overraskelse. Det var en hyggelig støtte til det vi holder på med. Det er helt fantastisk å få et eple oppkalt etter seg, sier Linnea Svensson, miljøsjef for Øyafestivalen.
—Jeg tror våre besøkende er midt i målgruppen for de Brekk ønsker skal lære seg og spise økologisk. Per arrangement siden 2003 har det gått med rundet 25 tonn økologiske varer hvert år, sier hun. Festivalen midt i Oslo har rundt 80.000 besøkende hver august.
