27 prosent av dem som har brukt odelsretten sin siden 2000 er kvinner. Det er en utvikling i feminin retning for bondeyrket, som har en kvinneandel på 14 prosent ifølge Bygdeforsknings rapport Trender i norsk landbruk 2010.
—Vi har nok blitt flere tøffe jenter, for det er hardt å være bonde. Men det er en glimrende jobb også, for oss som liker å være ute og ha mye å gjøre. Jeg tror det er avgjørende for oss odelsjenter hva slags holdninger vi møter hjemme og i omgivelsene våre, sier Cecilie Hansen, som etter å ha jobbet på hjemgården i Pasvik i ni år, nylig tok over ansvaret for driften av den.
Liker traktor
Hun tror de jentene som velger å bruke odelsretten sin, tenker seg nøyere om enn mange odelsgutter.
—Jeg har alltid likt å kjøre traktor og være i fjøset, så det var den økonomiske biten jeg kviet meg for. Jeg tror guttene er mer dristige på det området og tar sjansen på større investeringer, sier Hansen.
Hansen driver familiegården med melkeproduksjon alene og legger ikke skjul på at det krever sin kvinne.
LES OGSÅ: Færre vil bruke odelsretten
—Det å være bonde innebærer tungt fysisk og mekanisk arbeid. det er steintøft å være alene. Men her kan kvinnelige bønder bidra med noe, for jeg tror vi er mer opptatt av gode løsninger og universell utforing på arbeidsplassen enn hva mennene er, sier Hansen.
Forskningsleder Marit Haugen hos Bygdeforskning bekrefter odelsjentas mistanke.
—Forskning har vist at når kvinnen driver gården, er også mennene involvert. Menn driver i større grad gårder som enmannsbedrifter. Den tradisjonelle arbeidsdelingen i hjemmet gjør at kvinner i større grad enn menn er avhengige av å ha en partner som er interessert i gårdsdriften, sier hun.
Viktig lovendring
Så vel forventningene som motstanden var stor da Odelsloven ble endret i 1972. Kvinnene utgjorde bare 3 prosent av dem som brukte odelen sin da bh-ene ble brent på 1970-tallet. Den nye odelsloven likestilte førstefødte jenter og gutter og skulle gjelde dem som var født i 1964 eller senere.
—Likhet for loven var viktig, men det er ikke gjort med et pennestrøk å forandre ideologien og tankegangen. Den gang odelsloven ble det nesten stilt spørsmål ved om kvinner var til stand til å drive en gård, sier Haugen.
Nestleder Berit Hundåla i Bondelaget deler hennes mening.
—Den er viktig for jenter som har en bonde i magen, men da lovendringen kom, hadde man nok trodd at flere jenter skulle velge å ta over enn hva som er realiteten. Vi trenger odelsloven for å ta liv av myter og fordommer, sier hun.
Ønsker seg 50—50
—Jeg tror fortsatt en holdning om at det å drive gård ikke er et kvinneyrke, sitter igjen på bygda. Men den er i ferd med å forsvinne. På grunn av teknologien er du ikke nødt til å kunne løfte 60—70 kilo for å være bonde. Det er interessen som avgjør om kvinner velger å bruke odelsretten sin i dag, sier Hundåla.
Hun minner om at det ikke bare er bondeyrket som sliter med et mannsstempel. Ifølge SSB er bare 6 prosent av landets håndverkere kvinner.
—Vi ser generelt en veldig tradisjonell fordeling hva gjelder yrker i Norge, men jeg mener det bør være et mål å jevne ut kjønnsfordelingen i bondeyrket. Det vil være positivt på yrket, for vi tenker forskjellig, sier hun.
Hundåla er en av mange kvinnelige bønder som har valgt å gå inn i organisasjonslivet. Circa 40 prosent av utsendingene til årsmøtet i Bondelaget er kvinner.
—Jeg tror kvinner som benytter seg av odelsretten er veldig bevisst sin rolle som aktive bønder. Blant guttene er det nok flere som har overtatt fordi det er det som forventes av dem, sier Hundåla.
