9. september går fristen ut for å by på Orklas skogeiendommer i Hedmark, Buskerud, Telemark og Agder. Salget av 1,1 millioner dekar omfatter en prosent av all produktiv skog i Norge, og er det største i Norge i moderne tid.
Norske skogeiere frykter nå at skogen, som tilsvarer en prosent av all norsk skog, havner på utenlandske hender. Norske konsesjons- og skatteregler gir nemlig gårdsskogbrukerne og skogkommunene en bakdel.
—Endret til det verre
I 2002 kjøpte Skogeiersamvirket opp 140 km² skog fra Norske Skog, og solgte videre til kommuner og gårds-skogeiere til samme pris. Åtte år senere skulle direktør Gudbrand Kvaal gjerne gjort det samme med Borregaard-skogen. Men endringer i skatte- og konsesjonsreglene gjør at Kvaal frykter skogen er tapt for norsk småskalaeiere.
—Med dagens regelverk er det uaktuelt for oss å kjøpe for videresalg, sier Kvaal.
Diskriminerer gårdsskogeiere
Han peker på to hovedårsaker til at skogeiersamvirket eller andre som vil stykke opp og selge skogen videre, ikke vil kunne nå opp i budkampen.
—Om noen kjøper hele AS-et, utløses ingen konsesjonsbehandling. En slik kjøper kan by markedspris. Om noen kjøper for å stykke opp og selge videre, må hvert enkelt videresalg konsesjonsbehandles. En slik kjøper kan da ikke by over hva som kan godtas ved konsesjon.
Dermed diskrimineres gårdsskogeierne framfor store kjøpere.
—Prisen på skog i Sverige ligger 20 til 30 prosent over prisen i Norge, som er påvirket av konsesjonsreglene. En utenlandsk kjøper vil kunne beregne en høyere verdi for Borregaard-skogen enn hva en norsk kjøper vil.
Skjerpet beskatning
Da Skogeiersamvirket bød på skog under Norske Skog-salget i 2002, hadde ikke store AS-kjøpere fordelen av konsesjonsfritak, og forbundet fikk tilslaget. Senere ble skogen videresolgt til kommuner og gårdsskogeiere.
Da ble det heller ingen skatteplikt på Skogeierforbundet ved videresalg. Det endret daværende finansminister Per-Kristian Foss i 2004.
—I dag vil det utløse gevinstbeskatning om vi selger Borregaard videre oppstykket. En stor kjøper som vil sitte på skogen, får dermed en ny fordel.
Har kontaktet regjeringen
Skogeierforbundet har tatt opp skatte- og konsesjonsreglene med regjeringen.
—Vi har forhørt oss i Finansdepartementet om skatteamnesti eller utsatt beskatning. Personlig eierskap av skogen vil jo utløse beskatning senere. Men departementet sier at et skatteamnesti først kan behandles i etterkant av kjøpet. Den risikoen kan vi ikke ta, sier Gudbrand Kvaal.
Nekter å endre reglene
Landbruksdepartementet ønsker på sin side ikke å endre reglene for konsesjonsplikt og AS-er i skogen.
Dermed vil salget av en gårdsskog på 200 mål fortsatt kreve konsesjonsbehandling og prisregulering i kommunen. Et AS som eier halve kommunen, kan imidlertid selges til markedspris, uten at kommunen kan løfte en finger.
