Åpenbare tegn til urbanisering er ikke grunnen til dette besøket. Det er litt mer enn melk i kaffen å melde fra kommunen med to splitter nye byer. Ringsaker opplever befolkningsvekst og bykjernene blir fornyet. Men siden man først er her, og det blir nevnt, er det fristende å gjøre unna spørsmålet først som sist: Hva er det som skiller tettstedet Brumunddal fra byen Brumunddal? Arild Standerholen, beboer og deltaker i byfeiringen, forsøkte seg på et svar.
- Jeg vet ikke om vi egentlig kjenner den store forskjellen. Men de har lagt veldig mye asfalt den siste tiden.
- Viktig med urbane trekk
- Folk vet egentlig ikke hvor mye vi har i vår egen kommune, sier rådmann Jørn Strand når han skal forklare hvorfor kommunen gikk fra null til to byer.
- Det dreide seg litt om det. Bystatusen i seg selv er ikke så viktig - men det er et verktøy for befolkningsvekst, og det er internpleie for å få de som er her til å bli.
Ringsaker er en ganske stor kommune, med over 30.000 innbyggere. Over halvparten bor utenfor bykjernene i Moelv og Brumunddal.
- Om du spør folk om hva som gjør at du vil bosette deg en plass, svarer de gjerne trygghet, boforhold og urbane trekk. Det er viktig for oss å få til det, sier ordfører Anita Ihle Steen (Ap).
Stor byfeiring
Under feiringen av de to nye byene, var det planlagt så mange arrangementer at det var umulig å få med seg alt. Det å måtte prioritere opplevelser var selve kjernen i det å være en by, mente arrangørene. Over 10.000 personer besøkte Brumunddal i løpet av den dagen. For å få dem til å bli, for å få flere til å komme, mener kommunen at de har måttet komme innbyggerne i møte på en annen måte enn før.
- Mange kommuner trodde - vi og - at veksten kom av seg selv. Det gjorde den selvsagt ikke. Jeg tror det offentlige må ta føringen i det arbeidet, sier Ihle Steen. Hun får støtte av sosialantropolog Dag Jørund Lønning, en sosialantropolog. som har forsket på utviklingsstrategier i Distrikts-Norge.
- De som lykkes, er de som tar utviklingen alvorlig. Det første kommunene har skåret ned, er utviklingsoppdragene. Da klarer du ikke å produsere noen framtid. Og nettopp fordi kommunene er så viktige på små steder, da sitter du i saksa.
- Må være fleksibel
- Å «snu flyttestrømmen» i seg selv er vanskelig. Det er en stor tendens, avhengig av mange faktorer som ligger utenfor den enkelte kommune, og utfordringen kan virke uoverkommelig. Man må gjøre det til en mer lokal utfordring, sier Lønning.
Agnete Wiborg, seniorforsker ved Nordlandsforskning, er enig.
- Det som skiller ut noen kommuner er at kommunen som organisasjon er kreativ og fleksibel med tanke på hva de støtter av private initiativ og hvordan de støtter det, sier hun. Lønning mener at nettopp det kan være forskjellen på fraflytting og vekst.
- I mange kommuner opplever man følelsen av at man står med ryggen mot veggen. Det lokale næringslivet er kritisk til den kommunale praksisen. Der det går bra, er det en helt annen historie - de kan ikke få rost kommunen nok, de samarbeider og klapper hverandre på skuldrene. Snøballen ruller, og folk tenker nye tanker.
