—Planer holder ikke

—Skog plantes med sikte på og ha en levetid på 80 til 100 år. Når vi nå ser at de planene som er lagt for å bekjempe denne skadegjøreren sannsynligvis ikke holder mål må vi tenke nytt, sier seniorrådgiver Håkon Petter Brekke i Mattilsynet.

Han legger ikke skjul på at konklusjonene er overraskende for Mattilsynet.

Det er Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) som nå har utarbeidet en risikovurdering av furuvednematoden.

—VKM konkluderer med at dagens beredskapsplan ikke vil kunne utrydde furuvednematoden fordi den er vanskelig å oppdage, og trolig allerede har spredd seg til nye områder når utryddingstiltakene iverksettes. Videre vil de planlagte tiltakene som flatehogst og destruksjon av trevirke være svært kostbare, og ha store negative konsekvenser, sier Leif Sundheim, leder for VKMs Faggruppe for plantehelse.

—Vår konklusjon er at dagens plan for å bekjempe furuvednematode ikke vil fungere, sier han.

Planen i dag er blant annet snauhogst av at område i tre kilometers radius fra funnet. Det vil si over 28 kvadratkilometer skog. Det vil bli veldig kostbart —og komplisert.

—Våre studier viser at det innenfor et slikt område vil finnes 2,7 millioner bartrær over fem centimeter i dimeter ved roten. Det sier seg selv at dette er et komplisert og omfattende arbeide, sier Bjørn Økland, seniorforsker ved Skog og landskap.

En rekke tiltak

Slik planen er nå vil en rekke tiltak umiddelbart bli satt i verk om nematoden blir påvist i Norge. Blant annet blir det i løpet av timer innført eksportforbud av ubehandlet trevirke.

Dessuten skal alle bartrær som ligger i et område med radius på tre kilometer fra påvisningsstedet, fjernes. Både skog og hagetrær.

Om funnet var blitt gjort i Holmenkollen i Oslo tilsier dagens plan at alle bartrær mellom Sognsvann og Bogstadvannet og fra Smestadkrysset til Tryvann måtte fjernes. I en sirkel med radius på tre kilometer kan det være 300 000 kubikkmeter med virke, 7000 billass, som må fjernes og destrueres.

—En slik aksjon, uansett hvor i landet, vil ha dramatiske konsekvenser for skogen, for landskapet, for dyrelivet og for psyken til folk som bor i området. Det er ikke bare verdien av skogen vi snakker om. Også at vi er et turelskende folk og ikke minst liker skog rundt oss, sier Brekke.

Observasjonssone

Det er også planlagt en observasjonssone som går 1, 7 kilometer ut over de tre kilometerne.

—Og så er jo også spørsmålet hva som skal skje når man har hogd ned skogen. Skal vi helle over diesel og lage store bål? Skal den hogges opp til flis for så og destrueres? Det vil neppe være veldig populært miljømessig, sier Sundheim.

Utregningene de har gjort viser at en aksjon bare ved det første utbruddet vil koste 700 milioner kroner. Ganges dette med forventede utbrudd årene framover blir regningen for skogeiere og samfunn på milliarder. Mange milliarder.

—Vi må definitivt ha en full ny gjennomgang av beredskapsplanen, sier seksjonssjef Terje Røyneberg i Mattilsynet.

—Jeg ser med bekymring på at vi med dagens strategi ikke vil makte å utrydde furuvednematoden, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

—Jeg har bedt Mattilsynet om å holde meg orientert om hvordan framtidige forebyggende tiltak og beredskap skal utformes. Forebyggende tiltak for å hindre at skadegjørere og sykdommer kommer til Norge er vår beste beskyttelse, sier Brekk.

—Vi har jo allerede funnet nematoden i Norge, om ennå ikke i skogen. Så at vi må ta dette på alvor er det ingen tvil om. Den kan være her i dag. Men når klimaet blir varmere vil den og spre seg bedre. Hva da om 50 og 100 år. Det er jo det perspektivet skogen plantes i, sier Sundheim.

Det er fire kategorier insekter og skadegjørere som kan skape økte problemer for skogbruket ved en klimaendring:

«Verstingene»

Dette er arter som gjør betydelig skade i Norge i dag, og som kan gi enda verre skader i framtiden. Eksempel: granbarkbillen. Et aktuelt eksempel er generasjonstiden til granbarkbillen. Så lenge varmesummen om sommeren er under en bestemt grense vil granbarkbillen bare kunne fullføre en generasjon per år. Dette skyldes at kun voksne barkbiller er i stand til å overleve vinteren, mens larver og pupper fryser i hjel. Men med en gang sommerens varmesum passerer en viss grense vil billene kunne gjennomføre to generasjoner per sommer. Dette kan få store konsekvenser for skogen siden vi da vil få to perioder per sommer der billene kan angripe levende trær.

«Ulv i fåreklær»

Arter som finnes i Norge i dag uten å gjøre betydelig skade, men som er alvorlige skadeinsekter andre steder i Europa. For noen av artene trenger man ikke reise lenger enn til Sør-Sverige eller Finland for å finne tilfeller av ødeleggende angrep på skogen. Eksempler: Barskognonnen, furumåler, furuspinner, furufly og vanlig furubarveps.

«De tålmodige»

Arter som ikke finnes i Norge i dag, men som er alvorlige skadeinsekter lenger sør i Europa. Eksempler: arter på eik og andre treslag som har sitt tyngdepunkt lenger sør i Europa. Det vil ta lang tid før disse artene eventuelt kan skape problemer i Norge, siden deres leveområder først må forflytte seg nordover.

«Jokerne»

Arter som ikke finnes i Norge i dag, men som kan komme hit og trives i et varmere klima. Dette er de uforutsigbare jokerne - arter som kan komme hit med tømmerimport og annen handel. Eksempler er sibirfuruspinner og furuvednematode, som begge kan angripe både gran og furu. Andre kandidater er nordamerikanske barkbiller, slik som den fryktete «mountain pine beetle» som er i ferd med å ødelegge store deler av furuskogen der.

Kilde: Norsk institutt for skog og landskap