Høyre er det eneste partiet som ikke har tatt standpunkt i saken. Det vil avgjøre EU-direktivets skjebne i norsk politikk.
Til høsten vil regjeringen legge fram datalagringsdirektivet for Stortinget. Ap kan bare få flertall for forslaget dersom Høyre støtter dem.
Les også: Høyre vil ikke sikre direktiv-flertall
—Selv sier jeg foreløpig nei, men vil gjerne se hva regjeringen legger på bordet før jeg bestemmer meg, sier stortingsrepresentant i Høyre Svein Harberg.
Høyre har hatt forslaget ute på høring blant fylkeslagene med frist forrige uke. Kun to fylkeslag sa ja, mens de andre ikke har konkludert eller sagt et klart nei. Førstkommende fredag skal forslaget behandles i sentralstyre. Den endelige beslutningen blir fattet av stortingsgruppen.
—Det er hersker for mye usikkerhet omkring hva vi skal si nei eller ja til. Vi vet jo ikke hvor stor del av direktivet som skal implementeres i norsk lov. Vi kan først konkludere når regjeringen har sendt saken over til Stortinget, sier Harberg.
Harberg vil ikke spekulere i hva som vil skje dersom Stortinget sier nei til direktivet. Myndighetene har aldri lagt ned veto mot et EØS-direktiv tidligere.
EU rasler med sablene
—For meg er det helt klart at EU ikke vil godta et nei til direktivet fra Norge. Det får konsekvenser, sier Paal Frisvold, leder i Europabevegelsen.
Ifølge Frisvold er det en feilaktig forestilling som ligger til grunn når flere tror at EU ikke vil reagere.
—EU vil gå rettslig til verks for å implementere direktivet. I henhold til artikkel 128 i EØS-avtalen vil EU og Norge først finne ut hvor i EØS-avtalen direktivet kan passe inn. Dersom dette ikke går, vil EU forhandle med Norge, Island og Liechtenstein om hva konsekvensene av et nei fra vår side vil bli. Forholdet mellom EU og Norge vil komme i krise.
Sps talsmann i datalagringsdirektivet-saken Geir Pollestad tror ikke et nei til direktivet vil få konsekvenser.
—Direktivet er allerede svært omstridt i EU-landene. Spørsmålet om datalagring ligger dessuten langt unna kjernepunktene i Norges EØS-avtale som omfatter blant annet fri handel og fri flyt av kapital, tjenester og personer.
Advokat Thomas Nordby har tidligere utredet konsekvensen av hva et nei til postdirektivet vil bety. Han har vanskelig for å se hvordan EU kan ha et juridisk grunnlag for å sette EØS-avtalen ut av kraft:
—Men den politiske belastningen kan selvsagt være vanskelig å overskue, men det faller på siden av min vurdering.
EU reviderer direktivet
Frisvold anbefaler nå at norske myndigheter venter til at EU har revidert direktivet. Han tror at Kommisjonen vil foreslå å endre direktivet etter at evalueringen av regelverket blir lagt fram for Europaparlamentet i november.
—Ethvert direktiv revideres innen EU hvert femte år. Mange EU-land har reagert på at personvernet ikke er tilstrekkelig sikret gjennom direktivet. Det finnes dessverre eksempler på at myndigheter har gått for langt. De har blant annet tatt opp innholdet i samtaler, mens direktivet åpner kun opp for at trafikkdata skal registreres.
—Norge står på ingen måte alene i denne kampen. Irland, Romania, Tyskland og Sverige er blant landene som er svært skeptiske til direktivet, sier Frisvold.
Gisle Hannemyr ved Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo, påpeker at direktivet nå revideres av EU dels fordi ordningen viser seg å være svært kostbar i forhold til hva politiet får ut av opplysningen som lagres.
—Implementeringen har dessuten vist seg å være grunnlovsstridig i Tyskland.
Hannemyr tror ikke det er mulig å ivareta personvernet samtidig som direktivet gjøres om til norsk lov
—Det er helt klart en prinsippsak. Vi trenger å lagre elektroniske spor av en del praktiske hensyn som blant annet for fakturering. Når EU nå ønsker å utvide lagringstiden, blir det etter mitt syn svært farlig. Hvor går grensen for hvilke opplysninger som kan lagres?
Alternativ lagring
Sp har tatt initiativ til et nasjonalt datalagringskompromiss på tvers av partiene. Foreløpig har Høyre takket nei til å være med.
—Vi ønsker selvsagt både Høre og Ap velkommen til å være med i arbeidet, sier Pollestad.
—Arbeidet starter opp i høst. Vi vil blant annet utrede ulike verktøy som gjør politiet bedre rustet til å bekjempe kriminelle. Pollestad tror heller ikke personvernet kan sikres tilstrekkelig hvis direktivet innføres:
—Det er helt umulig. Direktivet gjenspeiler et helt nytt tankesett, de vil sikre bevis før det er skjellig grunn til mistanke.
