Høyre vil rasere velferdsstaten! Denne påstanden har vært venstresidas sterkeste kort. Men Høyre har for lengst tatt konsekvensene av den grusomme trusselen. Allerede ved forrige kommunevalg var det slutt på stoppeklokke- og skattekuttretorikken. Høyre sto fram som partiet med det store hjertet. Og lyktes med det. Foran neste års valg vil partiet forfølge suksessen. På partikonferansen sist helg hevdet partileder Erna Solberg at Høyres sjel ligger i velferdspolitikken. Både tema og tidspunkt er vel valgt.
Over hele Europa meldes det om kutt i velferden. De politiske motsetningene står ikke lenger mellom dem som vil heve skattene for å øke velferden på den ene siden, og dem som vil senke skattene og bremse velferdspolitikken på den andre. Både venstre- og høyresiden må ta de stramme økonomiske tidene innover seg. Dette er bakteppet for den norske debatten om hvor lenge, og i hvilken form, vi kan beholde vår særnorsk velferdsstat.
Ernas velferdsutspill på partikonferansen kommer også samtidig med at den rødgrønne regjeringen legger siste hånd på neste års budsjett. Den største spenningen knytter seg til hvilke begrensninger vi må tåle i velferdsgodene framover. Finansminister Sigbjørn Johnsen har i lang tid meldt at budsjettet blir stramt. Men selv om vi er advart, blir velferdskutt tungt å forsvare for en regjering som allerede sliter med stupende støtte på meningsmålingene. Baren er med andre ord åpen for andre partier som vil markere seg som velferdens forsvarere. Erna og hennes folk har allerede tatt plass ved bardisken.
Det er alltid lettere å være på tilbudsida i opposisjon enn i posisjon. Derfor kan Høyre love trygg velferd, uten å bli prøvd altfor hardt på budsjettsida. Deler av Høyres velferd skal selvfølgelig være privat. Det kan hjelpe litt på offentlig økonomi. I tillegg skal velferd og omsorg betales med effektivisering. Dette til tross for at økonomene allerede lenge har fortalt oss at de økende omsorgsbehovene framover umulig kan finansieres utelukkende gjennom effektivisering. Høyre vil også fortsette argumentasjonen fra kommunevalget for tre år siden, som går på at kvalitet ikke bare er avhengig av mer penger, men vel så mye av god ledelse og den enkeltes innsats. De færreste kan si seg uenig i påstanden.
Solbergs budskap om at Høyres sjel ligger i velferdspolitikken, faller venstresiden tungt for brystet. SVs parlamentariske leder Bård Vegar Solhjell sammenligner det med å påstå at SV er et oljeparti. Han hevder at Høyre har vært like flittige til å stemme mot velferdsreformer i Stortinget som SV har vært ivrig etter å stemme mot nye oljeutbygginger.
Det er ikke bare venstresida som reagerer på Høyres velferdsmarkering på partikonferansen. Kretsen rundt det høyreliberale tidsskriftet Minerva er også bekymret. Redaktør Nils August Andresen sa til Klassekampen i helga at hvis Høyre virkelig vil redde velferden, må velferdsstaten begrenses. «Høyre har et behov for å framstå som snille, derfor klarer ikke partiet å gjøre det man må for å redde velferdsordningene i framtida, nemlig å kutte», mener Minerva-redaktøren.
Det er behageligst å være snill i politikken. Derfor er det en stor fordel å sitte uten ansvar det året regjeringen i oljenasjonen Norge er tvunget til langsomt å begynne innstramningene i velferden. Regjeringens popularitet er allerede før budsjettet legges fram sterkt svekket. Mens Høyres popularitet var gått rett til værs, også før partikonferansen der slagordet om sjelen og velferdspolitikken ble lansert. Meningsmålingene viser at Høyre har dobbelt så stor oppslutning blant velgerne nå som ved siste stortingsvalg.
Hittil er Høyres framgang i stor grad skapt av regjeringen selv. I sak etter sak har rot og mangel på gjennomføring satt regjeringen i et dårlig lys. Ap er det regjeringspartiet som har blødd mest til Høyre. Det bekrefter at Ap de siste årene har hatt mange lyseblå sympatisører. Men de lyseblå i Ap liker dårlig at Jens Stoltenberg blir herset med av SV og Sp. Da er det bedre å vende hjem til Høyre. Erna Solberg har tross alt vist stabilitet og stø kurs i det meste.
Livet som Høyre-leder er også lettere nå enn ved siste valg. Erna Solberg slipper alt snakket om å styre eller ikke styre med Frp og Siv Jensen. Og i fall det går mot en Høyre-koalisjon ved neste stortingsvalg, ser det for øyeblikket ut til at Erna blir storesøsteren, som får ansvar for å holde Siv i ørene. Dette scenariet passer nok trygghetssøkende nordmenn langt bedre enn at Siv Jensen skal styre skuta gjennom usikkert økonomisk farvann i årene som kommer.
Drude Beer er kommentator i Nationen
