Mens debatten for og imot lyntog raser i Norge, samlet Jernbaneverket i går noen av verdens aller fremste høyhastighetsbane-eksperter for å vurdere hvordan framtidens norske jernbanenett skal være.
Les også: Senterungdommen mener Ap bremser lyntoget
Kommunikasjonsrådgiver for høyhastighetsbane- utredningen i Norge, Lisbet Kierulf Botnen, opplyser til Nationen at Jernbaneverket, i tillegg til en styringsgruppe, også har dannet et eget ekspertpanel som skal være med å utrede høyhastighetsbane i Norge.
—I dette panelet, som hadde sin første samling i går, har vi samlet baneeksperter fra både inn- og utland, sier Botnen.
Ekspertpanelet består av åtte personer, der halvparten er hentet inn fra ulike utenlandske baneprosjekter.
Ingen leder
Ekspertpanelet har ingen leder, og vil operere mye på egenhånd.
—Det er egentlig utrolig at vi har greid å samle disse ekspertene til møte i Oslo, sier Botnen, som opplyser at denne ekspertgruppa skal ha et par samlinger i året.
—Ellers kommer vi til å bruke medlemmene mye enkeltvis på områdene der de har spisskompetanse, sier Botnen.
Høyhastighetstopper
Spanjolen Ignacio Barron, som er direktør for passasjertrafikk i International Union of Railways (UIC), er med i panelet. Han kommer fra stillingen som direktør for høyhastighetstog. Barron har arbeidet som seniorrådgiver innen høyhastighetstog ved UICs hovedkvarter i Paris som representant for den spanske jernbanen.
Richard Eccles, leder av planleggingsdivisjonen i det britiske jernbaneverket Network Rail, er med.
Divisjonen hans har i løpet av de to siste årene vært ansvarlig for høyhastighetsutredningen i Storbritannia.
Svenske eksperter
Fra Sverige har Jernbaneverket hentet inn Oskar Fröidh, som er doktor i infrastruktur og samfunnsplanlegging tilknyttet Jernbanegruppen ved Kungliga Tekniska Högskolan (KTH) i Stockholm. Fröidh forsker på strategisk planlegging, fremtidsstudier og markedsanalyse for passasjertrafikk.
—Han har tidligere jobbet som utreder ved Banverket og vært ingeniør ved Flygtekniska Försöksanstalten, og leverte delrapporter til Banverkets høyhastighetsutredning i 2009, opplyser Botnen.
Svenske Gunnar Malm har også fått plass i panelet. Han har siden april i år vært generaldirektør for det nyetablerte Trafikverket, en sammenslåing av blant annet det svenske Vägverket og Banverket.
Malm kommer fra stillingen som administrerende direktør for Arlanda-banen Infrastructure, og har blant annet ledet Banverkets høyhastighetsutredning i 2009.
Norske fagfolk
Fra Norge deltar Nils Olsson, forsker tilnyttet NTNU og SINTEF i Trondheim, som jobber med prosjektledelse spesielt innenfor kvalitetssikring av store statlige investeringer, deriblant jernbane. Siri Pettersen Strandenes er professor i økonomi ved Norges Handelshøyskole, og forsker på internasjonal økonomi, shipping- og lufttransportøkonomi.
Jon Frøisland er spesialrådgiver i Jernbaneverket, og hatt en rekke direktørstillinger ved samme sted, blant annet i Jernbaneverket Utbygging og Jernbaneverket Infrastruktur.
Dagfinn Berge er daglig leder i Railconsult AS. Han har bred erfaring fra NSB som prosjekt- og linjeleder innenfor jernbanedrift, blant
annet som prosjektleder for togopplegget til OL på Lillehammer i 1994, som lokaltogsjef i Oslo og som jernbanesjef for Østlandet.
Som trafikkdirektør i NSB Gardermobanen, var Berge fra 1996 ansvarlig for å etablere togdriftopplegget til Oslo Lufthavn Gardermoen.
Botnen opplyser at Jernbaneverkets styringsgruppe kommer til å dra inn personer fra den nye ekspertgruppa etter behov.
—Det er for eksempel naturlig å dra inn leder av ruteplandivisjonen i England når vi kommer lenger ut i arbeidet, og begynner å diskutere korridorer og traseer, sier Botnen.
Lyntogtilhengere
—Flere av dem som skal være med og utrede høyhastighetsbaner i Norge, har tidligere uttalt seg positivt om høyhastighetstog?
—Det er kommet kritikk for at det er mange lyntogtilhengere i de ulike gruppene. Jeg tror ikke det er så veldig relevant om folk her har ment det ene eller andre. Utredningen er veldig detaljert, og til og med premissene for utredningen er lagt ut på anbud, sier Botnen, som understreker at det legges stor vekt på åpenhet i hele prosessen.
—Det er markedet som i all hovedsak avgjør framtidens togsatsing i Norge. Da betyr ikke synsing så mye, og det vil være opp til politikerne i etterkant å vurdere høyhastighetsutredningen vi legger fram om halvtannet år, sier Botnen.
